Dioder og lysdioder
Innleding
I dette kapittelet skal vi se nærmere på dioder og fremfor alt lysdioder.
Diode
Dioden er en elektrisk komponent som fungerer omtrent som ventilen på et sykkeldekk. På samme måte som ventilen bare slipper luft gjennom den ene veien, slipper dioden bare strøm gjennom den ene veien.
En motstand utgjør like stor resistans for strømmen uansett hvilken vei strømmen sendes. Det gjør ikke en diode. Dioden utgjør liten resistans når strømmen går i "riktig" retning og spenningen er høy nok. Dioden utgjør samtidig ekstremt høy resistans når strømmen går i "feil" retning.
Alle dioder har en forspenning, som er den spenningen som må oppnås for at dioden skal slippe gjennom strømmen. Forspenningen varierer mellom ulike dioder, men den kan eksempelvis ligge på 0,7 V.
Vanlige dioder kalles likeretterdioder. De brukes for eksempel til å beskytte komponenter mot feilpolarisering (for eksempel kondensatorer) og å gjøre om vekselspenning til likespenning. Diodene er forskjellige når det gjelder blant annet hvor mye strøm de kan slippe gjennom (for eksempel 3 A) og hvor mye lekkasjestrøm de har (for eksempel 5 µA). Lekkasjestrømmen er den strømmen som diodene kan slippe gjennom baklengs, på tross av at de ikke skal gjøre det.
Siden dioden bare leder strøm i den ene retningen, er det viktig at polene kobles riktig. Siden som skal være nærmest pluss, kalles anode. Siden som skal være nærmest minus, kalles katode. Katoden på en diode blir vanligvis merket med en sølvring.
Korrigering: Feiltrykk i første oppslag av boken der det sto at ringen indikerer diodens anode (skal være "indikerer diodens katode"). Stor takk til alle som har gjort oss oppmerksom på dette.
Lysdiode
En lysdiode er som en vanlig likeretterdiode med den spesielle egenskapen at den begynner å lyse når det går strøm gjennom den. Lysdioder har blitt utrolig populære i belysningssammenheng fordi de er mye mer energibesparende enn tradisjonelle glødepærer.
Siden lysdioden er en type diode slipper den bare gjennom strøm i den ene retningen. For å indikere hvordan den skal monteres, er det ene benet lengre enn det andre. Det lengre benet er anoden, det vil si benet som skal være nærmest plusspolen.
Avhengig av hvilket materiale som brukes til å produsere lysdioder, får de ulike farger og elektriske egenskaper. Klassiske, røde lysdioder drives vanligvis med en spenning fra 1,8 V til 2,4 V og strøm fra 5 mA til 10 mA.
RGB-lysdiode
En RGB-lysdiode er en lysdiode som kan lyse i tre ulike farger samtidig (rødt, grønt og blått). Ved la grunnfargene lyse med ulik styrke kan en RGB-lysdiode lyse i mange forskjellige farger. Når den lyser med full styrke i alle farger, blir lyset hvitt. Når den bare lyser rødt, blir lyset også rødt. Når den lyser både rødt og grønt, blir lyset gult.
Egentlig består en RGB-lysdiode av tre høyintensive lysdioder som er sammenbygget til én. Det vises tydelig på lysdiodens ben, som det er fire stykk av. Tre av bena er dedikerte for de respektive fargene, mens det fjerde (og lengste) benet er felles for alle fargene. I bokens medfølgende komponentpakke har RGB-lysdioden tre anodeben (rødt, grønt o blått) og et felles katodeben. Denne konstruksjonen kalles "common cathode" på engelsk. Motstykket kalles "common anode". Der har alle farger hvert sitt katodeben og deler anodeben.
Bli medlem og få ekstra bra medlemspriser, poeng på alt du handler og 100 dagers åpent kjøp. Medlemskapet ditt er helt digitalt – praktisk og kortløst!
Les mer