Batteri og lading

Batteri og lading

Mobiltelefoner og nettbrett er noe som vi alltid har med oss. Dette stiller høye krav til at de har god batteritid. I takt med at mobiltelefonene har blitt stadig mer avanserte, har batteritiden dessverre blitt ofret. Tidligere ble det snakket om hvor mange dager på rad en mobiltelefon kunne brukes uten å lades, men i dag handler det i stedet om batteriet holder til en hel dags bruk eller ikke.

Kapasitet og spenning

På alle batterier for mobiltelefoner og nettbrett er det angitt hvilken kapasitet de har. Kapasiteten angis vanligvis i milliamperetimer (mAh), og jo høyere kapasitet batteriet har, jo lenger varer det. Kapasiteten kan imidlertid ikke oversettes direkte til batteritid for en telefon eller et nettbrett, siden ulike modeller trekker ulike mengder strøm.

Egenskaperna på ett mobiltelefonsbatteri.

Enkelte ganger angis kapasiteten i stedet i milliwattimer (mWh). Dette tallet kan ­enkelt konverteres til milliamperetimer ved å dele angivelsen med batterispenningen (for ­eksempel 3,7 V). 6290 mWh (6,29 Wh) på et batteri med en spenning på 3,7 V tilsvarer dermed 1700 mAh (1,7 Ah).

6290 mWh / 3,7 V = 1700 mAh =1,7Ah

Spenningen forteller derimot ikke noe om hvor lenge batteriet varer. Spenningen er noe som er spesifikt for hver batteritype, og som bestemmes på grunnlag av kjemien som brukes i batteriet. En moderne Li-ion-batteri (litium-ion) eller Li-poly-batteri (litium-polymer) ligger på 3,7 V til 3,8 V. De litt eldre NiMH- (nikkelmetallhydrid) eller NiCd-batteriene (nikkel-kadmium) ligger derimot på en spenning som er delelig med 1,2. ­Dette skyldes at et NiMH- eller NiCd-batteri består av flere battericeller, der hver celle har en spenning på 1,2 V. Når slike celler seriekobles, summeres spenningen. Tidligere var det for eksempel vanlig med mobilbatterier med en spenning på 3,6 V (tre serie­koblede 1,2 V-celler).

I motsetning til kapasiteten er spenningen ikke noe som trenger å bli vurdert når en mobil­telefon eller et nettbrett skal utstyres med et nytt batteri. Mobiltelefoner og nettbrett produseres med spesifikke batterier, og erstatningsbatteriene har ikke andre spenninger enn de som satt i enhetene fra begynnelsen. Det kan være at det opprinnelige batteriet har en spenning på 3,7 V og erstatningsbatteriet 3,8 V (eller omvendt), men denne forskjellen er ubetydelig i denne sammenheng. På den annen side er det viktig å undersøke kapasiteten. Mange lavprisbatterier har mye lavere kapasitet enn erstatnings- og originalbatterier til høyere pris. Dessverre er det også vanlig at useriøse produsenter "skriver opp" kapasiteten på sine batterier, slik at det som står på batterietikettene, ikke alltid stemmer overens med virkeligheten.

Det har lenge vært erstatningsbatterier med større kapasitet enn de som mobiltelefonene leveres med i utgangspunktet. Tidligere var vanligvis batteriet plassert på baksiden av en mobiltelefon, slik at det var lett å bytte det ut. Da var det også mulig å bytte til et batteri med en høyere kapasitet, riktignok på bekostning av at mobiltelefonen ble tykkere. I takt med at utviklingen gikk fremover ble det også mulig å lage NiMH-batterier som hadde høyere kapasitet, uten at de ble tykkere.

I dag er det litt mer problematisk. Dagens batterier er vanligvis under en luke som utgjør mobilens bakside. Siden det har vært noen revolusjonerende fremskritt i litiumbatteri­teknologien i de senere årene, har det heller ikke vært mulig å lage erstatningsbatterier med betydelig høyere kapasitet uten at de samtidig er blitt større. Siden de nye mobilkonstruksjonene sjelden tillater fysisk større batterier enn de som sitter i modellene i utgangspunktet, har ikke brukerne heller mulighet til å utvide batterikapasiteten på telefonene. Det finnes likevel noen modeller der enten mobilprodusenten eller en tredje­partsprodusent har kommet med løsninger der de tilbyr fysisk større batterier med høyere kapasitet i kombinasjon med alternative baksider. Samsung Galaxy S III er et eksempel på en mobiltelefon som det finnes slike løsninger for. Den kommer med et batteri med en kapasitet på 2100 mAh, men ved å bytte bakside kan den utstyres med et batteri med en kapasitet på 3000 mAh i stedet.

Innebygd batteri

Stadig flere mobiltelefoner (og nesten alle nettbrett) har innebygde batterier som er vanskelige å bytte. Dette er noe du bør tenke på ved valg av modell. Hvis batteriet ikke kan byttes, har telefonen eller nettbrettet en forhåndsbestemt livetid, og etterpå kan enheten ikke brukes.

Sjekk med produsenten eller forhandleren hva som gjelder ved utskiftning av batteri, hvis du er interessert i en modell med innebygd batteri. Mange produsenter tilbyr innsendingsservice, slik at du mot et gebyr kan sende mobiltelefonen eller nettbrettet til et reparasjonssenter som utstyrer enheten med et nytt batteri.

Enkelte innebygde batterier kan brukerne bytte selv, selv om det er komplisert og ugyldiggjør eventuell gjenværende garanti på mobiltelefonen eller nettbrettet. På youtube.com finnes det mange filmer som demonstrerer hvordan du bytter batterier på ulike modeller. Nettstedet ifixit.com lager uvanlig veldokumenterte og pedagogiske guider (og filmer) for hvordan du bytter batteri, først og fremst på Apple-produkter.

Gamle vedlikeholdsregler

Batteriene som brukes i dagens mobiltelefoner, er svært forskjellige fra de som satt i mobiler på slutten av 1990-tallet. Datidens mobiltelefoner brukte batterier basert på NiCd-celler. Disse batteriene led i stor utstrekning av den såkalte "minneeffekten". Den gjorde at batterier som ble ladet på en optimal måte, raskt tapte kapasitet. For å minimere virkningen av minneeffekten ble brukerne oppfordret til alltid å bruke batteriene til de var nesten helt tomme, før de ladet dem opp igjen.

Ovennevnte anbefaling vedvarte og ble også brukt på NiMH-batterier, som begynte å bli tatt i bruk etter NiCd-batteriene. NiMH-batteriene led ikke av minneeffekten i samme grad som NiCd-batteriene, men å la batteriet lade seg helt ut for deretter å lade det helt opp var fortsatt en god anbefaling.

Vedlikeholdsregler for moderne batterier

I dag bruker vi bare Li-ion- og Li-poly-batterier i mobiltelefoner og nettbrett. Disse batteriene skiller seg markert fra gamle NiCd- og NiMH-batterier. De lider blant annet ikke av minneeffekten. De skal derfor også vedlikeholdes på en annen måte enn de gamle batteriene. Dessverre lever mange utdaterte vedlikeholdsregler fortsatt i folks hukommelse.

Når batteriet er nytt

Nye batterier blir levert med en viss lading (fabrikklading). Før de tas i bruk, kan de ligge lenge med denne ladingen uten å ta skade. Li-ion-batterier eldres riktignok litt over tid (uansett om de brukes eller ikke) og taper kapasitet i forbindelse med dette. De merkes derfor ofte med produksjonsåret. Et fem år gammelt Li-ion- eller Li-poly-batteri har betydelig lavere kapasitet enn et nytt batteri.

Når batteriet brukes

Siden Li-ion- og Li-poly-batterier ikke lider av minneeffekten, går det utmerket å lade dem ut til for eksempel 50 % og deretter lade dem opp igjen. De trenger heller ikke å lades opp fullt hver gang, og det går helt fint å koble dem til en lader for å få litt ekstra lading i batteriet raskt.

Li-ion-og Li-poly-batterier er utformet for å brukes i rundt 500 sykluser (hele opp- og utladinger). I motsetning til eldre batterityper kan disse 500 syklusene brukes på en svært fleksibel måte. En fullstendig opp- og utlading teller som én syklus. En utlading til 50 % etterfulgt av en full opplading regnes bare som en halv syklus. Man bruker med andre ord ikke en hel syklus bare ved å koble mobiltelefonen eller nettbrettet til en lader.

En syklus tilsvarer en fullstendig opp- og utlading.

Selv om Li-ion- og Li-poly batterier ikke lider av minneeffekten, bør batteriene både lades helt opp og lades helt ut noen ganger i året. Dette er fordi mobiltelefonen eller nettbrettet må få en sjanse til å kalibrere batterimåleren slik at den viser riktige verdier.

Li-ion- og Li-poly-batterier fungerer best i romtemperatur. Hvis mobiltelefonen eller nettbrettet brukes i kalde miljøer, reduseres batteritiden, og hvis det er for varmt, kan batteriene ta skade. La derfor ikke mobiltelefonen eller nettbrettet bli liggende i en varm bil om sommeren.

Når batteriet ikke skal brukes

Når det er tid for å bytte telefon eller nettbrett, er det mange som velger å beholde sin gamle enhet for å ha den som nødløsning hvis den nye mobiltelefonen eller det nye nettbrettet skulle slutte å fungere. Siden Li-ion- og Li-poly-batterier har det best når de brukes, er det viktig ikke å glemme de gamle produktene helt. Ellers er det en fare for at batteriene lades helt ut og er ubrukelige når det blir aktuelt å bruke dem igjen senere.

Alle batterier lider av noe som kalles for selvutlading. Dette gjør at batteriene taper lading uansett om de brukes eller ikke. Dette utgjør et problem ved langtidsoppbevaring av Li-ion- og Li-poly-batterier, siden de ikke blir dyputladet. Hvis de blir helt utladet, kan de nemlig ikke lades opp på nytt. Hvis for eksempel en mobiltelefon brukes til batteriet er nesten tomt og deretter glemmes i en skuff i et år, vil det sannsynligvis ikke være mulig å lade den opp igjen. Da har selvutladingen trukket ut den aller siste ladingen og gjort batteriet ubrukelig.

Obs! Det er trygt å bruke en mobiltelefon eller et nettbrett til enheten slår seg av selv, fordi den anser batteriet som tomt. Dette er fordi det fortsatt er lading igjen i batteriet, selv om den er for liten til å kunne drive disse enhetene. Det er imidlertid viktig å sette apparatet på lading igjen, slik at ikke selvutladingen trekker ut den siste ladingen.

Før langsiktig oppbevaring av gamle mobiltelefoner og nettbrett, bør batteriene lades opp til rundt halv opplading. Hent dem frem noen ganger i året og gi batteriene "mosjon" (ved å lade dem ut og opp igjen) for å holde liv i dem.

Lengre batteritid

Det finnes mange løsninger å ty til for å forlenge batterilevetiden på en mobiltelefon. Noen av tipsene nedenfor gjelder også for nettbrett.

I Android er det enkelt å se de største batterityvene ved å gå inn i batterioversikten på Innstillinger-menyen. Den gir en god oversikt over hvor det er mulig å utgjøre en forskjell.

Nexus 5 viser hva som drar mest strøm.

Skjerm

Skjermen er uten tvil en av faktorene som påvirker batteritiden mest, og det er mye du kan gjøre for å få den til å trekke mindre strøm. Jo sterkere den lyser, jo mer strøm trekker den. Siden behovet for lysstyrke varierer avhengig av omgivelsesbelysningen, er det bedre å la skjermen justere lysstyrken etter behov enn å ha den på en konstant høy lysstyrke. Enda bedre er det selvfølgelig å ha en konstant lav lysstyrke, men da blir det ofte vanskelig å se hva som vises på skjermen.

Mye batteritid kan også spares ved ikke å ha skjermen aktiv unødig. Still ned tiden for hvor lenge mobiltelefonen skal vente med å slå av skjermen ved inaktivitet.

På Amoled-skjermer kan bakgrunnsbildet ha spesielt stor innvirkning på batteritiden. Ved å velge et mørkt (fortrinnsvis svart) bakgrunnsbilde kan mye strøm spares. Når en Amoled-skjerm skal vise svart, stenger den av de relevante pikslene, slik at de ikke lyser i det hele tatt.

Kommunikasjon

Muligheten til å koble til trådløse nettverk (wifi) er standard i våre mobiltelefoner i dag, og dette er en funksjon som være både til hjelp og til ulempe når det gjelder å spare batteriet. Wifi kan gi bedre batteritid i hjemmet hvis mobilen kan bruke wifi i stedet for 3G- eller 4G-nettet til å motta og sende data. Å ha på wifi konstant trekker derimot unødvendig mye batteristrøm. Når telefonen ikke er koblet til et trådløst nettverk, begynner å lete etter et nettverk i nærheten. Dette trekker mye strøm unødvendig.

Bluetooth kan by på spesielt smidige funksjoner, og hvis for eksempel et Bluetooth-headset skal være koblet til mobiltelefonen, må denne funksjonen være på. Hvis ingen Bluetooth-tilkoblinger er tilgjengelige, er det imidlertid ingen grunn til å ha funksjonen aktivert.

Å bruke mobiltelefonen som navigator er praktisk, men funksjonen er svært strømkrevende. Husk derfor å avslutte navigator-programmer når du er ferdig med å bruke dem. Det samme gjelder også for lignende apper som bruker posisjoneringstjenester (f.eks. treningsapper).

Det å få nye e-poster og oppdateringer fra sosiale nettverk på telefonen gjør at vi kan holde oss oppdatert på hva som skjer, men trenger oppdateringene virkelig vises umiddelbart? Ved å redusere hyppigheten på hvor ofte telefonen skal se etter nye e-poster og innlegg kan du spare mye batteritid. Det samme gjelder selvfølgelig for oppdateringer av RSS-feeder og værmeldinger.

For å få bedre batteritid på ferie er det også andre ting du kan gjøre. Ved å slå av bruk av datatrafikk og begrense mobiltelefonen til 2G-nettet (GSM) i stedet for 3G- eller 4G-nettet kan du forlenge batteritiden betraktelig. Ved å gjøre dette kan du oppnå samme batteritid på flere dager som mobiltelefonene hadde rundt årtusenskiftet, med en smarttelefon.

Hvis det ikke er mobilnettdekning på feriestedet, er det best å sette telefonen i flymodus (flight mode). Når mobiltelefonen mister tilkoblingen til mobilnettet, forsøker den hele tiden å finne nye mobilnett å koble seg til, noe som trekker mye strøm.

Programvare

Levende bakgrunnsbilder gir flotte startskjermer i Android, men dette skjer på bekostning av batteritiden. Tenk derfor over om dette virkelig er nødvendig.

Det utgis stadig vekk oppdateringer for de mobile operativsystemene (for eksempel ­Android, IOS og Windows Phone). Systemene blir generelt bedre til å spare strøm, men samtidig blir også flere og flere funksjoner innebygd. Dette gjør at nye versjoner av operativsystemet både kan være til hjelp og til ulempe med hensyn til bedre batteritid. Av sikkerhetsmessige årsaker anbefales det imidlertid at man alltid holder programvaren oppdatert.

Sist endret: 2015-10-20