IPv6 – ny standard for IP-adresser

IPv6 – ny standard for IP-adresser

Det er ingen tvil om at Internett har vokst til en størrelse som er langt over de opprinnelige forventningene. Denne veksten har skapt et problem der det er en begrensning i antallet enheter som kan være koblet til Internett samtidig. Hver enkelt datamaskin må ha en unik IP-adresse, som beskrevet i forrige kapittel. Dette kapittelet er ment som en utdyping av hva den kommende overgangen vil innebære. Dette trenger du ikke lese for å forstå de etterfølgende kapitlene.

IPv4

I dag vi bruker vi IP-versjon 4 (IPv4) som adresserer datamaskiner med 32-biters adresser, som er nok til litt over fire milliarder adresser (232 adresser). Det var godt nok da protokollversjonen ble utformet i begynnelsen av 80-tallet, men det er tross alt ikke engang én IP-adresse per person i verden.

Mange tiltak har blitt iverksatt for å forlenge levetiden til IPv4, for eksempel innføring av NAT (Network Address Translation). NAT er funksjonen som i dag brukes i alle rutere og som sikrer at datamaskiner på et lokalt nettverk dele én IP-adresse ut mot Internett. På denne måten trenger ikke operatøren å tilby mer enn én IP-adresse til hver enkelt abonnent. Nå er det imidlertid nødvendig å foreta en større omlegging av hvordan Internett er bygget opp. IANA (Internet Assigned Numbers Authority), som styrer tildelingen av IP-adresser globalt, reserverte nemlig i begynnelsen av 2011 de siste settene med IPv4-adresser. Dette betyr ikke at det er tomt for IP-adresser siden operatørene og deres regionale tildelere fortsatt har IP-adresser "på lager". Når alle disse er tatt i bruk, vil det imidlertid ikke være mulig å få flere nye. Taket er nådd.

Hva er IPv6?

IPv6 er en helt omarbeidet protokoll for kommunikasjon i nettverk. Det løser mange problemer, spesielt adresseringsproblematikken. I motsetning til IPv4 bruker IPv6 128-biters adressering. Det gir mulighet for 2128 unike adresser, som i dag ville være nok til over 48 611 766 702 991 209 066 000 200 000 adresser per person i verden. Det burde være nok for en stund framover.

En IPv4-adresse kan se slik ut:

192.168.0.1

En IPv6-adresse har en helt ny bygning og kan se slik ut:

2001:cdba:0000:0000:0000:0000:3257:9652

Det kan virke overdrevet med så mange adresser, men samtidig vil vi gjerne unngå å gjennomføre en overgang som dette flere ganger. I overskuelig fremtid vil det (takket være IPv6) ikke mangle adresser, selv om et økende antall kobler seg til Internett og flere og flere produktene vil ha Internett-tilkobling.

IPv6 betyr ikke bare en endring av adresseringen, men også at flere funksjoner er lagt til eller forbedret:

  • forbedret automatisk konfigurering av tilkoblingsinnstillinger
  • integrering av sikkerhetsfunksjonen IPsec (funksjon har faktisk blitt brukt i IPv4, men er en grunnleggende del av IPv6)
  • smartere bygging av nettverkspakker, slik at rutere kan håndtere dem raskere.
  • forbedrede prioriteringsfunksjoner.
  • videreutviklet multicast-teknologi (teknologi for å sende ut dataene én gang til flere mottakere) og forbedrede funksjoner for data i mobilnett.

IPv6 er utviklet for å i stor grad ligne IPv4, men de to protokollene er ikke kompatible med hverandre. IPv6 gir oss en helt ny Internett, atskilt fra det gamle IPv4-Internett. I utgangspunktet kommer derfor IPv4 til å brukes parallelt med IPv6 ved hjelp av såkalt dual stack-teknologi (IPv4 og IPv6 samtidig). Før eller senere er det imidlertid nødvendig med en fullstendig overgang, og derfor er det snart på tide å forberede seg på overgangen. Det går fint å bruke IPv6 allerede i dag, og mange operatører har lenge tilbudt sine bedriftskunder dette. Det finnes imidlertid ingen større fordeler for den vanlige hjemmebrukeren ved å gå over til IPv6 for tidlig. IPv6-Internett er nemlig ganske kjedelig og begrenset på nåværende tidspunkt (august 2015). Mange av nettsidene og nettjenestene som vi bruker daglig, mangler på IPv6-Internett. Facebook, Google og noen andre av de virkelig store nettsidene, finnes der sammen med de fleste av nettsidene til våre myndigheter, men bortsett fra dette, er det ganske tomt. Ved en ren IPv6-tilkobling (det vil si uten muligheten til å falle tilbake til IPv4) ser Internett-opplevelsen for øyeblikket ut slik som nedenfor.

Kompatibilitet for nettverksmaskinvare

En av grunnene til å ikke bare å hoppe over IPv4 og sette i gang med IPv6 med én gang, er at det er en del kompatibilitetsproblemer. Hjemmebrukere må for eksempel ha en ruter med støtte for IPv6. Mange ruterprodusenter har sluttet seg til organisasjonen IPv6 Ready (www.ipv6ready.org) for, etter mange tester, å få et sertifikat som viser at deres produkter er klare for overgangen til IPv6.

De fleste store ruterprodusenter arbeider aktivt med IPv6 Ready-kravene for å få sine produkter til å oppfylle dem. For noen modeller kan dette løses ved å utgi en programvareoppgradering (fastvareoppgradering), mens andre modeller utgis i oppgraderte IPv6-kompatible versjoner. En god oversikt over hvilke nettverksprodukter som IPv6-klar (fase 1 eller fase 2), finnes på www.ipv6ready.org/db.

Kompatibilitet for nettverkstilkoblede hjemmeprodukter

Når det gjelder datamaskiner, vil det ikke være noen store komplikasjoner ved overgangen til IPv6. Det finnes innebygd støtte for IPv6 i Windows Vista og nyere, og i Mac OS X Panther (10.3) og nyere1. Det kan derimot bli problemer med frittstående nettverksprodukter som nettradioenheter og mediespillere. De fleste IPv6-klassifisert rutere har heldigvis mulighet til å bruke IPv6 og IPv4 samtidig, noe som betyr at alle tilkoblede nettverksenheter kan tildeles adresser for begge to versjonene. Dette gjør at ruteren fremdeles kan bruke IPv4-adresser i det lokale nettverket, men la kommunikasjon til Internett bruke en IPv6-adresse.

Referanser

1. Apple (2011). Konfigurere IPv6 i Mac OS X v10.6.7 eller nyere. Støtteartikkel oppdatert 2010-06-07. support.apple.com/kb/HT4667.

Sist endret: 2015-10-20