Bedre dekning med repeater

Bedre dekning med repeater

En repeater er en rask og enkel løsning for å gi bedre dekning der det eksisterende trådløse nettverket ikke når. I dette kapittelet forklarer vi repeaterens funksjon, viser viktigheten av optimal plassering og advarer mot de ytelsesfellene som en repeater kan skape.

Repeaterens funksjon

Et aksesspunkt må kobles med kabel til ruteren. Det er problematisk når det ikke finnes noen nettverkskabel i veggene og en homeplug-løsning ikke kan brukes. Da finnes det heldigvis noe som heter repeatere. De mottar et trådløst signal og sender det videre trådløst.

En repeater mottar et trådløst signal og sender det videre trådløst.
En repeater mottar et trådløst signal og sender det videre trådløst.

En repeater er en perfekt løsning hvis for eksempel det trådløse nettverket ikke når ut i hagen. Ved å plassere en repeater i vinduet kan nettverkssignalet repeteres, slik at det når hele veien. Merk at en repeater ikke forsterker signalet. Den repeterer signalet. En repeater har altså like god dekning som en ruter.

Plassering av repeater

Det er veldig viktig å plassere repeateren riktig! I motsetning til et aksesspunkt skal ikke repeateren plasseres midt blant alle trådløse klienter. Siden den repeterer signalet må den ha et tilstrekkelig bra inngangssignal å repetere. For å gi et bra resultat må den også nå hele veien til klientene som skal motta signalet. Denne motsetningen løses best med et kompromiss.

En repeater bør plasseres midt mellom ruteren og stedet der klientene vanligvis befinner seg. Hvis den plasseres for nær ruteren, har den ingen funksjon, fordi den da ikke øker rekkevidden til det trådløse nettverket i nevneverdig grad.

En repeater som er for nær ruteren, forbedrer nesten ikke rekkevidden.
En repeater som er for nær ruteren, forbedrer nesten ikke rekkevidden.

Repeateren skal heller ikke plasseres for nær stedet der klientene befinner seg. Grunnen til at repeateren er nødvendig, er jo per definisjon at det er dårlig dekning der. Repeateren har ikke bedre evne til å motta signaler enn klientene, så hvis klientene har dårlig dekning der, så har repeateren det også.

En repeater som er for nær stedet der ruteren mangler dekning, får ikke noe signal å repetere.
En repeater som er for nær stedet der ruteren mangler dekning, får ikke noe signal å repetere.

Den gylne middelveien er å plassere ruteren midt mellom. Den nøyaktige plasseringen bør testes ved å flytte repeateren rundt og se hvor den gir best resultat.

En repeater bør plasseres halvveis.
En repeater bør plasseres halvveis.

Ytelse med repeater

Et aksesspunkt øker ikke bare dekningen til et trådløst nettverk. Det øker også kapasiteten, slik at klientene kan få høyere trådløse hastigheter. Det gjør dessverre ikke en repeater. Den øker bare dekningen. Faktum er at en vanlig konsumentrepeater halverer den teoretiske topphastigheten i og med at den må sende og motta data samtidig. Hvis det er mulig å bruke et aksesspunkt i stedet for en repeater, er det derfor å foretrekke. 

En vanlig konsumentrepeater halverer topphastigheten.
En vanlig konsumentrepeater halverer topphastigheten.

En vanlig misforståelse er at en halvering av topphastigheten innebærer en halvering av faktisk hastighet. Det er ikke tilfellet. Anta at en repeater har støtte for 1167 Mb/s i teorien og 230 Mb/s i virkeligheten (rimelig antakelse). Hvis trafikken går via repeateren, halveres topphastigheten til 583 Mb/s i teorien eller 115 Mb/s i virkeligheten. Så lenge trafikken til de repeatertilkoblede klientene ligger under 115 Mb/s, påvirkes ikke deres faktiske hastigheter. Det er først når hastigheten til klientene overstiger 115 Mb/s, at de faktiske hastighetene begrenses.

En halvering av topphastighet innebærer ikke en halvering av faktisk hastighet.
En halvering av topphastighet innebærer ikke en halvering av faktisk hastighet.

Høyere hastighet med frekvensbåndkryssing

Moderne Wireless AC-repeatere pleier å ha støtte for frekvensbåndkryssing. Det innebærer at de kan bruke det ene frekvensbåndet til å kommunisere med ruteren og det andre til å kommunisere med klientene. Det øker den faktiske ytelsen, siden repeateren ikke trenger å sende og motta data samtidig med samme radiodel.

Frekvensbåndkryssing kan gjøres på to forskjellige måter. Den ene måten er at repeateren kommuniserer med ruteren på 2,4 GHz-båndet og med klientene på 5 GHz-båndet. Denne modusen er å foretrekke, siden repeateren da kan dra nytte av 2,4 GHz-båndets lengre rekkevidde og dermed plasseres nærmere klientene. Ulempen er at eldre trådløse klienter mangler støtte for 5 GHz-båndet. Hvis enkelte klienter ikke finner ruterens eller repeaterens 5 GHz-bånd, bør den andre måten å gjøre frekvensbåndkryssing på brukes i stedet. Da kommuniserer repeateren med ruteren på 5 GHz-båndet og med klientene på 2,4 GHz-båndet, noe alle wifi-enheter har støtte for.

Frekvensbåndkryssing innebærer at repeateren bruker det ene frekvensbåndet til å kommunisere med ruteren og det andre til å kommunisere med klientene.
Frekvensbåndkryssing innebærer at repeateren bruker det ene frekvensbåndet til å kommunisere med ruteren og det andre til å kommunisere med klientene.

I Mesh-systemer gir wifi-dekning overalt går vi gjennom en spesiell type repeaterløsning som kalles navdistribusjonssystem. I slike systemer har basestasjonene ofte et separat backhaul-bånd. Det er et tilleggsbånd (5 GHz) som systemene bruker til kommunikasjon mellom basestasjonene. Takket være det separate backhaul-båndet kan repeaterløsningen opprettholde den trådløse kapasiteten og de trådløse hastighetene. Kapasiteten øker riktignok ikke på samme måte som for aksesspunkter, men den beholdes i det minste.

Konfigurasjon av repeater

På grunn av hastighetsreduksjonen vil brukere aldri være koblet til en repeater hvis det ikke er nødvendig. Hvis en ruter eller et aksesspunkt har dekning, er det alltid en fordel å koble seg til en av dem i stedet. På grunn av dette anbefaler vi å gi repeatere unike trådløse nettverksnavn (SSID-er).

Hvis samme trådløse nettverksnavn brukes for både ruteren og repeaterne, får brukerne ingen mulighet til selv å velge hvilken basestasjon de skal være koblet til. Når en klient befinner seg på følgende sted, spiller det riktignok ingen rolle, siden det bare er repeateren som har dekning.

Det er heller ikke noe problem for en klient som befinner seg på følgende sted. Der bør klienten være koblet til ruteren (siden ruteren gir høyere ytelse). Klienten kommer også til å velge ruteren som basestasjon, siden den gir et sterkere signal.

Desto verre er det for en klient som befinner seg på følgende sted. Klienten kommer til å velge repeateren som basestasjon, siden den gir et sterkere signal. Klienten kan ikke vite at ruteren (som er svakere) egentlig hadde gitt høyere ytelse.

Ved å navngi repeatere basert på rommene de skal brukes i, blir det forholdsvis enkelt for brukerne å velge rett. Hvis en repeater er nødvendig for å gi trådløs dekning i hagen, kan repeaterens trådløse nettverk kalles f.eks. Kjellnet Hage (selv om repeateren kanskje rent fysisk installeres i stua).

Flere trådløse nettverksnavn gir imidlertid en mindre brukervennlig opplevelse. Brukere som ikke prioriterer ytelse, kan selvsagt velge å gi repeaterne samme trådløse nettverksnavn som ruteren. Et annet alternativ er å bytte til et mesh-system, noe vi går gjennom i Mesh-systemer gir wifi-dekning overalt.

Sist endret: 2017-09-27