Bedre trådløs dekning

Bedre trådløs dekning

Det blir stadig viktigere å ha et bra trådløst nettverk. I dag er det ikke godt nok med bare god dekning i stua. Den stadig økende bruken av mobile enheter og trådløse smarte hjem-produkter øker kravene til både trådløs dekning og trådløs kapasitet.

I dette innledende kapittelet om bedre trådløs dekning skal vi gå gjennom hva god trådløs dekning egentlig innebærer, og lære oss å dimensjonere trådløse nettverk. Lesere som bare er interesserte i konkrete løsninger, kan hoppe videre til Bedre dekning med aksesspunkter (en løsning som krever nettverkskabel) eller Bedre dekning med repeater (en løsning som ikke krever nettverkskabel).

Definisjon av god wifi-dekning

Det finnes ikke noen etablert definisjon av hva god wifi-dekning egentlig er. De ulike produsentene bruker sine egne definisjoner, noe som gjør de forskjellige produktenes oppgitte dekningsdata vanskelige å sammenligne. Ulike brukere har også ulike krav. Det som oppleves som god dekning av en bruker, kan oppleves som dårlig av en annen. En type bruker definerer god dekning som at han eller hun kan oppnå internettilkoblingshastigheten. En annen bruker flytter mange filer i sitt interne nettverk og har derfor høyere krav. En tredje type bruker synes wifi-dekningen er god så lenge nye tweets kan lastes ned og Netflix-filmer kan strømmes.

Hvor god wifi-dekningen er bestemmes av hvor mange, hvor raske og hvor godt plasserte basestasjoner det trådløse nettverket er bygd opp av. En basestasjon kan være en trådløs ruter, et aksesspunkt, en repeater eller en mesh-node (som gjennomgås mer grundig i Mesh-systemer gir wifi-dekning overalt). Jo flere og raskere basestasjoner et trådløst nett består av, desto bedre dekning og høyere kapasitet har det. 

Dimensjoneringsregler

Som beskrevet i Wifi – trådløst nettverk er det mye enklere å få god dekning på 2,4 GHz-båndet enn på 5 GHz-båndet. Det er imidlertid på 5 GHz-båndet vi får veldig høye hastigheter. I dimensjoneringssammenheng baserer vi oss derfor på 5 GHz-båndet og hvilken ytelse basestasjonene kan tilby der. 2,4 GHz-båndet kommer aldri til å gi høy hastighet, og hvis 5 GHz-båndet har dekning, kommer 2,4 GHz-båndet til å ha det også.

Moderne rutere og aksesspunkter følger noen av Wireless AC-versjonene. Her følger en oversikt over hvor høy hastighet du teoretisk kan få i de forskjellige Wireless AC-versjonene.

Wireless AC-versjonTeoretisk 2,4 GHz-hastighetTeoretisk 5 GHz-hastighet
AC600 150 Mb/s 433 Mb/s
AC750 300 Mb/s 433 Mb/s
AC1200 300 Mb/s 867 Mb/s
AC1300 450 Mb/s 867 Mb/s
AC1750 450 Mb/s 1300 Mb/s
AC2350 600 Mb/s 1733 Mb/s

En enkeltstående AC1750-basestasjon kan i teorien levere opptil 1300 Mb/s på 5 GHz-båndet. Hva det tilsvarer i virkeligheten, avhenger først og fremst av hvor langt fra basestasjonen klienten befinner seg. Testene våre viser at en basestasjon vanligvis kan dekke ca. 60 m² med en femtedel av sin teoretiske hastighet. Denne tommelfingerregelen er veldig omtrentlig, og resultatet varierer avhengig av hvor optimalt plassert basestasjonen er, og hvordan vegger og andre hindre demper signalet.

Anta at en enkeltstående basestasjon kan dekke ca. 60 m² med en femtedel av sin teoretiske hastighet.
Anta at en enkeltstående basestasjon kan dekke ca. 60 m² med en femtedel av sin teoretiske hastighet.

En god start ved dimensjonering av trådløse nettverk er å bestemme hvor høy trådløs hastighet som skal kunne oppnås overalt. Hvis et hjem på 60 m² skal dekkes med 100 Mb/s, er det sannsynligvis nok med én ruter. Den bør i teorien levere minst 500 Mb/s på 5 GHz-båndet (fem ganger mer enn ønsket om 100 Mb/s), noe som vil gjøre en AC1200-ruter velegnet.

For å kunne dekke en dobbelt så stor overflate (120 m²) bør du i tillegg ha for eksempel et AC1200-aksesspunkt, slik at de dekker 60 m² hver. 

To basestasjoner kan til sammen dekke ca. 120 m² ifølge samme tommelfingerregel.
To basestasjoner kan til sammen dekke ca. 120 m² ifølge samme tommelfingerregel.
Wireless AC-versjonTeoretisk 5 GHz-hastighetForventet 5 GHz-hastighet på 60 m²
AC600 433 Mb/s ca 80 Mb/s
AC750 433 Mb/s ca 80 Mb/s
AC1200 867 Mb/s ca 170 Mb/s
AC1300 867 Mb/s ca 170 Mb/s
AC1750 1300 Mb/s ca 260 Mb/s
AC2350 1733 Mb/s ca 340 Mb/s

Merk at det som blir kalt "forventet 5 GHz-hastighet", er den hastigheten samtlige 5 GHz-tilkoblede klienter skal dele. Jo flere klienter som skal kobles til det trådløse nettverket, desto viktigere er det at de fordeles på flere basestasjoner.

Som vi nevnte innledningsvis er det ikke alle brukere som krever full hastighet overalt. I mange hjem er det nok å ha full hastighet på enkelte steder. Da kan arealet dekkes av færre basestasjoner, så lenge de er plassert der den høye hastigheten er mest etterspurt.

Ut fra et ytelsesperspektiv er det alltid bedre å ha flere middels raske basestasjoner enn færre basestasjoner med veldig høy hastighet. Med flere middels raske basestasjoner blir de virkelige hastighetene høyere, i og med at avstanden mellom basestasjon og klient blir kortere. Dette er viktig å ta med i betraktningen, ikke minst med tanke på at langsomme klienter trekker ned ytelsen for klienter med bedre hastighetsforutsetninger, som er koblet til samme basestasjon.

Dekning med én ruter

I mindre hjem kan en enkeltstående ruter være nok til å gi full dekning. Hvis den ikke strekker til, skyldes det mest sannsynlig at den er feilplassert. Ruteren skal plasseres der den gjør mest nytte. Hvis den gjemmes bort i et hjørne av huset, får den dårlige forutsetninger for å gi god dekning.

I nye hus installeres ofte patchpanelet (Lokalt kabelbasert nettverk) i et medieskap. Ved å sette den trådløse ruteren inni det skapet, blir ruteren avskjermet og gir bare god dekning inni medieskapet. I slike situasjoner bør ruterens trådløse nettverk deaktiveres og wifi-dekningen overlates til et aksesspunkt.

I nye hus installeres ofte patchpanelet i et medieskap.
I nye hus installeres ofte patchpanelet i et medieskap.
I hus der ruteren plasseres i et medieskap, bør det trådløse nettverket håndteres av et aksesspunkt.
I hus der ruteren plasseres i et medieskap, bør det trådløse nettverket håndteres av et aksesspunkt.

Det finnes også en alternativ løsning på problemet ovenfor. I og med at det installeres to nettverksuttak i alle rom, trenger ikke ruteren å bli plassert inni medieskapet. Den kan i stedet plasseres i rommet der dekningen er viktigst. Det innkommende bredbåndsignalet ledes da frem til ruterens WAN-port via det ene nettverksuttaket. Via det andre nettverksuttaket sender ruteren deretter tilbake signalet fra en av sine LAN-porter til en switch i medieskapet.

Alternativ wifi-løsning for hus med distribusjonsnett.
Alternativ wifi-løsning for hus med distribusjonsnett.

I tilfelle huset mangler et kablet distribusjonsnett kan et par homeplug-enheter løse problemet. Ved å plassere en homeplug der bredbåndssignalet kommer inn (modemet eller det dedikerte nettverksuttaket), og en der ruteren står, kan internettsignalet distribueres frem til ruteren over strømnettet. Les mer om homeplug-løsninger i Homeplug – nettverket via strømnettet.

I tilfelle huset mangler et kablet distribusjonsnett kan et par homeplug-enheter løse problemet.I tilfelle huset mangler et kablet distribusjonsnett kan et par homeplug-enheter løse problemet.

Dekning med flere basestasjoner

I større hjem går det sjelden an å få god wifi-dekning med bare én ruter. Da må du i tillegg ha aksesspunkter, repeatere eller et mesh-system. Hvilken løsning som passer best, avhenger av forutsetningene og kravene som brukerne stiller. I følgende kapittel går vi gjennom hva som skiller de ulike løsningene, og hvilke fordeler og ulemper de har.

Sist endret: 2017-11-07