433 MHz-fjernstrømbrytere

433 MHz-fjernstrømbrytere

Klassiske fjernstrømbrytere, også kjent som 433 MHz-strømbrytere, finnes i alle og enhver husholdning. Der brukes de blant annet til å tenne vinduslamper og slå av apparater. De styres generelt med håndholdte fjernkontroller selv om teknologien i seg selv har potensiale til å styres på mye smartere måter. I dette kapitlet ser vi nærmere på hvordan 433 MHz-fjernstrømbrytersystemer fungerer og hvilke muligheter de gir.

Kommunikasjon

Et system med 433 MHz-fjernstrømbrytere er enkelt å komme i gang med og lett å skalere opp i størrelse. Prinsippet bygger på at en sender kommuniserer i én retning med én eller flere mottakere på en bestemt radiofrekvens. Senderen kan enten være en vanlig fjernkontroll eller noe mindre vanlig, som for eksempel en veggstrømbryter, en magnetkontakt eller en bevegelsessensor. Når noen eller noe påvirker senderen sender den en kommando, som henvender seg til mottakerne og instruer dem til å enten slå strømmen av eller på.

433 MHz-sendere i form av en fjernkontroll og en batteridrevet veggstrømbryte
433 MHz-mottakere i stikkontaktutførelse og for fast installasjon

Takket være det enkle kommunikasjonsprinsippet kreves det ikke et trådløst nettverk (Wi-Fi) for at løsningen skal fungere. Det gjør også at senderne har veldig god batteri­levetid. De trekker kun strøm når de sender en av- eller påslåingskommando.

Det finnes to forskjellige systemer til å konfigurere hvilke fjernstrømbrytere som skal lytte på hvilke sendere: husekodesystem og selvlærende system.

Huskodesystemer

Eldre typer fjernstrømbrytersystemer bruker hus- og enhetskoder. På hver mottaker er det enten to dreiebrytere eller små DIP-brytere til å stille inn den respektive koden. Alle fjernstrømbrytere i systemet stilles inn på samme huskode, men forskjellige enhetskoder.

Dreieknapp for innstilling av hus- og enhetskode

På fjernkontroller med flere knapper tilsvarer hver knapp en individuell enhetskode. Noen ganger kompletteres de individuelle knappene med en gruppeknapp til å slå alle fjernstrømbryterne av eller på med ett knappetrykk.

Fjernkontrollen har en huskode og knappene sender kommandoer til fjernstrømbrytere med forskjellige enhetskoder.

I og med at kommunikasjonen kun går én vei kan flere fjernstrømbrytere stilles inn på samme enhetskode. Dette er praktisk hvis for eksempel flere vinduslamper skal kunne styres med ett knappetrykk selv om de er koblet til hver sin fjernstrømbryter. Ulempen med denne løsningen er at lampene mister muligheten til å kunne fjernstyres individuelt.

Flere fjernstrømbrytere kan lytte på samme enhetskode.

433 MHz-signalet går gjennom vegger, noe som er både en fordel og en ulempe. Den åpenbare fordelen er at senderne og mottakerne ikke trenger å være i samme rom, samt at fjernkontrollene ikke må være rettet mot mottakerne de kontrollerer. Sammenlign dette med infrarøde fjernkontroller til TV-apparater som må rettes mot TV-apparatet for at signalet skal nå fram. Ulempen med at 433 MHz-signalet går gjennom vegger er at naboers systemer kan påvirke hverandre. Hvis de to naboene bruker samme fjernstrømbrytermodell og samme huskode, kan fjernkontrollene deres tilfeldigvis slå av og på hverandres fjernstrømbrytere.

Selvlærende systemer

Selvlærende systemer har nesten tatt over helt siden de har mange fordeler sammenlignet med de tradisjonelle huskodesystemene. En av de viktigste fordelene er den lave risikoen for at naboer tilfeldigvis styrer hverandres systemer. I selvlærende systemer brukes nemlig ikke et lite antall huskoder, men i stedet tilfeldig valgte ID-numre. Ett av de mest populære selvlærende systemene, som blant annet Nexa og Proove bygger sine produkter på, har 67 millioner forskjellige ID-numre. Med slike fjernstrømbrytere er risikoen for at naboer tilfeldigvis styrer hverandres systemer, nesten fraværende.

I selvlærende systemer har mottakerne ingen egne ID-numre, men isteden er det bare senderne (fjernkontrollene) som har ID-numre. Mottakerne har i stedet minner der de kan lagre én eller flere sender-ID-numre som de lytter etter. Mottakere som kan lagre flere sender-ID-numre, kan styres fra flere forskjellige sendere eller fra flere forskjellige knapper på samme fjernkontroll. Hvilke sender-ID-numre som en mottaker skal lytte etter, programmeres gjennom et innlæringsmodus, som vanligvis startes ved å trykke på en knapp på mottakeren. Sender-ID-numrene lagres i ikke-flyktig minne slik at de ikke slettes i forbindelse med strømbrudd.

Mottakere som kan lagre flere sender-ID-numre, gjør det blant annet mulig å montere en fjernstyrt lampe i trappen og siden styre den med trådløse veggstrømbrytere fra begge ender av trappen.

En fjernstrømbryter kan slås på fra et sted ...
... og slås av fra et annet.

Selvlærende systemer berøres heller ikke av problemet med individuell fjernstyring av vinduslamper, som beskrevet i forrige kapittelavsnitt. Takket være at fjernstrømbryterne har flere minneplasser, kan de tre fjernstrømbryterne lytte etter hver sin individuelle kommando pluss en felleskommando. Dette betyr at de både kan fjernstyres sammen og individuelt.

Selvlærende fjernstrømbrytere kan styres sammen og individuelt.

Ettersom innlæringen er en enveisprosess kan hver sender styre et ubegrenset antall mottakere.

Kompatibilitet

Kompatibilitet mellom forskjellige huskodebaserte 433 MHz-fjernstrømbrytersystemer er svært begrenset. Huskode A og enhetskode 1 fra en produsent tilsvarer ikke nødvendigvis huskode A og enhetskode 1 fra en annen produsent. Huskodebaserte 433 MHz-fjernstrømbrytersystemer bør derfor utvides med fjernstrømbrytere av samme merke.

Kompatibiliteten mellom selvlærende 433 MHz-fjernstrømbrytersystemer er derimot god (selv om den ikke er fullstendig). Produsentene er forholdsvis enige om hvordan sender-ID-numrene og kommandoene skal bygges opp syntaksmessig, noe som gjør at en fjernstrømbryter for et merke kan lære seg en kommando fra en fjernkontroll fra et annet merke. Produkter fra de to store svenske produsentene Proove og Nexa er kompatible med hverandre med noen få unntak.

Forskjeller mellom fjernstrømbrytere

Ulike fjernstrømbrytere har forskjellig maksbelastning. Enklere modeller kan ofte håndtere maks. 1000 W, noe som betyr at de ikke kan brukes til for eksempel kaffetraktere, som vanligvis drar oppimot 1500 W. Mer avanserte fjernstrømbrytermodeller kan håndtere rundt 2300 W eller 3500 W.

En annen ting som er forskjellig for ulike selvlærende fjernstrømbrytere er antallet minne­plasser. Enklere fjernstrømbrytere kan sjelden lagre like mange sender-ID-numre som mer avanserte modeller. Dette gjør at de ikke kan styres fra like mange sendere.

Maksbelastning: 1 000 W, Minnestørrelse: 5 plasser. Maksbelastning: 2 300 W, Minnestørrelse: 6 plasser.

Dimbarhet

Fjernstrømbrytere er enten beregnet for kun av- og påslåing eller av- og påslåing med dimming. I og med at vanlige 433 MHz-sendere bare sender av- og påslåingskommandoer, så skiller prinsippet for dimming med fjernstrømbrytere seg fra tradisjonell dimming. Når en sender (f.eks en fjernkontroll) sender en påslåingskommando stiller fjernstrømbryteren seg på det sist innstilte nivået. Hvis senderen sender ytterligere en påslåingskommando begynner fjernstrømbryteren å bevege seg opp og ned i nivå (slik at f.eks. lysstyrken på en tilkoblet lampe endres opp og ned). Når senderen sender en tredje påslåingskommando stopper fjernstrømbryteren på det aktuelle nivået.

Tradisjonell lysstyrkeregulering med fjernstrømbryter.

Det finnes også fjernstrømbrytere med støtte for absolutt dimming. De kan stilles inn på riktig lysstyrke direkte. Med en kompatibel sender kan brukeren da sende den tradisjonelle påslåingskommandoen etterfulgt av nøyaktig lysstyrke (f.eks 20 %). TellStick er et eksempel på en sender som har støtte for dette (les mer om TellStick i Smarte hjem 3).

Fjernstrømbrytere med dimmefunksjon kan ikke belastes av produkter med like høy effekt som vanlige fjernstrømbrytere. Modeller med av- og påslåingsfunksjon kan vanligvis håndtere mellom 1000 og 3500 W, mens modeller med dimmefunksjon som regel kan håndtere rundt 300 W. Det holder i massevis for lamper som brukes i hjemmemiljøer.

Obs! Alle lamper kan ikke dimmes.

Rekkevidde

Innendørsrekkevidden mellom sendere og mottaker i et 433 MHz-fjernstrømbrytersystem er ca. 30 meter. Signalet kan gå gjennom vegger, men jo flere hindre som finns på veien desto kortere bli rekkevidden.

For å få signalet til å nå lengre, kan man bruke en repeater. En repeater tar imot kommandoer fra sendende enheter og sender dem ut igjen. Ved å plassere repeateren midt imellom de sendende og mottagende enhetene kan den totale avstanden være på opptil 60 meter (30 pluss 30 meter). Akkurat som selvlærende fjernstrømbrytere kan en repeater har forskjellige antall minneplasser. Jo flere minneplasser den har desto flere signalene kan den repetere.

En repeater kan brukes til å få lengre rekkevidde.

Vær oppmerksom på at repeatere ikke kan brukes til å dimme fjernstrømbrytere. Det er heller ikke mulig å bruke en repeater til å gjenta signalet fra en annen repeater. I og med at en repeater tar imot og sender ut den samme kommando, ville to repeatere repetert den samme kommandoen til hverandre i en uendelig løkke.

Detektorer

For ytterligere funksjonalitet kan 433 MHz-fjernstrømbrytersystemer utvides med detek­torer, f.eks. bevegelsesdetektorer, magnetkontakter og skumringsdetektorer. Detek­torene kan blant annet brukes til å registrere når noen beveger seg i gangen eller når dørene åpnes.

Bevegelsesdetektor og magnetkontakt for 433 MHz-fjernstrømbrytersystemer

Detektorene fungerer som sendere. En bevegelsesdetektor sender påslåingskommando til lyttende fjernstrømbrytere når den oppdager en bevegelse. Mange bevegelsesdetektorer kan også sende avslåingskommando når de ikke har merket noen bevegelser på et visst antall minutter. Denne innstillingen gjøres vanligvis med DIP-brytere eller vride­byter på detektoren.

433 MHz-fjernstrømbrytersystemer har begrensninger som gjør at detektorene ikke kan brukes for ordentlige alarmsystemer. For det første er ikke signalet kryptert og kan dermed avlyttes. For det andre går kommunikasjonen kun i én retning, noe som gjør at mottakerne ikke bekrefter at de har mottatt kommandoene. Det gjør også at hvem som helst i nærheten kan sende kommandoer til systemets fjernstrømbrytere (hvis de vet hvilke sender-ID-nummer fjernstrømbryterne lytter etter). Sist, men ikke minst mangler detektorene manipuleringssikre brytere ("tamper"), noe som gjør at systemet ikke reagerer om noen demonterer eller saboterer detektorer mens systemet deaktivert. Detektorene i 433 MHz-fjernstrømbrytersystemer er av denne grunn hensiktsmessige for å automatisere ting i hjemmet, men uegnet for innbruddsovervåkning.

Obs! Det finnes innbruddsalarmer med manipuleringssikre detektorer som bruker 433 MHz-frekvensen og fungerer aldeles utmerket til innbruddsovervåkning. Det er ingenting galt med 433 MHz-frekvensen i seg selv. Anbefalingen ovenfor gjelder bare for 433 MHz-fjernstrømbrytersystemer.

Sist endret: 2016-12-07