Smarte hjem

Smarte hjem

I løpet av de siste årene har smarte og interaktive hjem vært et veldig aktuelt tema. Mange produsenter har lansert løsninger for intelligent fjernstyring, innbruddsovervåkning, belysningstilpasning og generell hjemmeautomatisering. Det er nå enkelt å endre fargetemperatur på hverdagsbelysningen eller slå på varmen i sommerhuset dagen før ankomst via mobiltelefonen. Mobilapper og nettlesere har blitt verktøy som fungerer som fjernkontroller for hjemmene våre.

Parallelt med denne smarte hjem-trenden har IOT-trenden (Internet of Things) dukket opp. Stadig mer av hjemmeelektronikken utstyres med nettverkstilkobling for å kunne kommunisere over Internett. Moderne vaskemaskiner kan kobles til hjemmets trådløse nettverk slik at de kan begynne å vaske når strømmen er billigst. Moderne baderoms­vekter kobles også opp mot Internett, slik at de kan logge eierens vektutviklingen.

Men det er først nå at hjemmene våre begynner å bli smarte på ordentlig! Å kunne slå på kaffetrakteren fra sengen med mobiltelefonen er selvfølgelig praktisk, men kaffe­trakteren kan knappest kalles smart av den grunn. For å få et virkelig smart hjem må apparatene kommunisere med hverandre. Dette krever igjen at produsentene blir enige om én (eller noen få) kommunikasjonsmåter som skal brukes. Produktene må bygges på et felles fundament som gjør at produktene kan forstå hverandre. Virkelig smart er kaffe­trakteren først når den er en integrert del av det smarte hjemmet. Det smarte hjemmet oppnås først når vekkerklokken, kaffetrakteren, lampene og gardinene kan kommunisere med hverandre. Da kan vekkerklokken vekke sin sovende eier samtidig som den forteller kaffetrakteren å lage kaffe, taklampen å lyse og gardinene å åpne seg. I et smart hjem tilfører apparatene hverandre noe slik at de sammen oppnår en funksjon som har større verdi enn summen av produktenes individuelle funksjoner.

Kommunikasjonsmåte

Det finnes flere måter for smarte hjem-produkter å kommunisere med hverandre på. Måtene som har blitt godt etablert i det nordiske markedet er 433 MHz (klassisk fjernstrømbytter), Z-wave, Wi-Fi og Bluetooth Smart. Det finnes flere kommunikasjonsmåter (f.eks. X10 og Zigbee), men vi fokusere på de mest populære i denne boken.

Her følger en sammenligning av ulike måter som smarte hjemme-produkter kan kommunisere med hverandre på. Kompatibilitetsbeskrivelsen beskriver hvor godt kompatibiliteten er mellom systemer som utelukkende bruker den aktuelle kommunikasjonsmåten.

433 MHz Z-wave Wi-Fi Bluetooth Smart
Rekkevidde innendørs Opptil 30 m Opptil 30 x 4 m Opptil ca. 50 m Opptil ca. 50 m
Maks. enheter Ubegrenset 232 stk. 254 stk. Varierer
Kompatibilitet God Veldig god Begrenset Begrenset
Kommandobekreftelse Nei Ja Ja Ja
Kryptert trafikk Nei Ja Ja Ja

* Det finnes Z-wave-produkter som ikke kommuniserer kryptert.

Plattformer

En plattform for smarte hjem-produkter er egentlig en produsents egen løsning eller flere produsenters fellesløsning for å få produkter til å kommunisere med hverandre. Plattformen er fundamentet som produkter og tjenester utnytter og bygger videre på.

De eldste plattformene er de som 433 MHz-fjernstrømbrytersystemene bruker. De er egnet for automatisering i hjemmet, men ikke til å overvåke boligen mot innbrudd. Kompatibilitet mellom forskjellige produsenters 433 MHz-plattformer er relativt god. Lær mer om disse løsningene i Smarte hjem 2.

Det finnes mange plattformer som utnytter Z-wave. I denne boken behandler vi Telldus Live og Fibaro Home Center som er to av plattformene. Fordelen med plattformer som er basert på Z-wave er at komponentene ikke er knyttet til en produsents plattform. Z-wave-produkter som er laget for en Z-wave-plattform fungerer vanligvis også på andre Z-wave-plattformer. Z-wave er både egnet for hjemmeautomatisering og innbrudds­overvåkning. Lær mer om Z-wave i Smarte hjem 4.

Mange av dagens smarte hjem-produkter kommunisere over Wi-Fi (trådløst nettverk). Produsenter som lager Wi-Fi-baserte smarte hjem-produkter lager vanligvis egne plattformer som fungerer optimalt med sine produkter, men sjelden med andre produsenters produkter. Du kan for eksempel ikke få en Wi-Fi-værstasjon fra Netatmo til å styre en Wi-Fi fjernstrømbryter fra D-link eller Belkin (Wemo). En av de største fordelene med Wi-Fi-baserte løsninger er at de bare krever et trådløst nettverk for å fungere. For at 433 MHz-fjernstrømbrytersystem skal kunne gjøres virkelig intelligente kreves det en gateway og for Z-wave kreves det en kontroller. Wi-Fi-baserte smarte hjem-løsninger krever bare en trådløs ruter.

En plattform kan selvfølgelig dra nytte av flere kommunikasjonsmåter. D-links løsning Mydlink Home er en plattform som både bruker Wi-Fi og Z-wave. Fjernstrømbryterne og kameraene tilkobles med Wi-Fi, men det gjør ikke alle sensorer. De fleste av detektorene drives av batteri, noe som gjør Wi-Fi til en upassende kommunikasjonsmåte (Wi-Fi trekker mye mer strøm enn de tre andre kommunikasjonsmåtene). D-link har derfor utviklet en Z-wave-kontroller som kobles til ruteren og gjør at Z-wave-komponenter kan brukes i den ellers Wi-Fi-baserte plattformen.

Homekit

Apple har utviklet en løsning for smarte hjem som heter Homekit. Homekit er verken en app eller et produkt. Det er et såkalt rammeverk som produktutviklere kan bruke til å lage smarte hjem-produkter som er kompatible med hverandre. Apple har sett at de tidligere nevnte kompatibilitetsproblemene har hemmet utviklingen av smarte hjem og har derfor utviklet Homekit-rammeverket. Produkter som er lisensierte og Homekit-kompatible kan merkes med Apple Homekit-logoen.

Homekit-kompatible smart hjem-produkter har Homekit-logoen.

Lisensierte Wi-Fi- og Bluetooth Smart-produkter kan kommunisere direkte med Homekit. Produkter som verken har støtte for Wi-Fi eller Bluetooth Smart kan kommunisere med Homekit via en Homekit-bro. Dette er et produkt som f.eks. bruker Z-wave for å kommuniserer med sensorer og nettverk- eller Bluetooth Smart-tilkobling for å kommunisere med Homekit.

I motsetning til rendyrkede Z-wave-systemer krever ikke Homekit noen kontroller eller gateway. Alt styres i stedet med mobiltelefonen med produktutviklerens apper eller den stemmeaktiverte assistenten Siri som er innebygd i iOS. Brukere som ønsker å kunne fjernstyre hjemmet kan gjøre det via en Apple TV (støttes fra og med tredje generasjon).

Project Brillo og Weave

Google lanserte to smarte hjem-løsninger under utviklerkonferansen Google IO 15: Project Brillo og Weave. Project Brillo er kodenavnet til Googles kommende utviklerplattform for smarte hjem-produkter. Den er basert på en strippet versjon av Android og er ment å brukes til å lage fjernstrømbrytere, termostater og annen elektronikk som beriker det smarte hjemmet. De Project Brillo-baserte produktene kommer til å kommunisere med hverandre via Wi-Fi og Bluetooth Smart.

Weave er navnet på språket og plattformen som Google ønsker at smarte hjem-produkter skal bruke til å kommunisere med hverandre, mobiltelefonene våre og nettskytjenester. Produkter som baseres på Project Brillo kan selvfølgelig bruke Weave, men Google har kunngjort at det kommer til å være støtte for flere plattformer (inkludert Android og iOS).

Detaljene rund Project Brillo og Weave er i skrivende stund ukjente. Utviklere kommer til å få tilgang til en utviklerversjon av Project Brillo i tredje kvartal i 2015. Weave lanseres for utviklere i fjerde kvartal samme år.

Sist endret: 2015-10-26