Mobillading med USB

Mobillading med USB

USB-grensesnittet har gjort det enkelt å lade våre mobiltelefoner, men det finnes fortsatt forskjellige ladekontakter og USB-ladere med varierende strømstyrke. I dette kapitlet tar vi for oss forskjellene mellom forskjellige USB-ladere.

Ladekontakter

Der det før i tiden vrimlet av ulike ladekontakter, har variasjonen i våre dager blitt konsentrert til Micro-USB, USB-C og Apples Lightning-kontakt (som med adapter kan omformes til Micro-USB). Denne konsentrasjonen av kontaktvariasjoner beror på en intensjonsavtale på EU-nivå der produsentene er enige om å utstyre sine mobiler med Micro-USB-kontakten eller tilby adaptere til denne kontakten. Målet med dette er å beskytte miljøet ved å eliminere behovet for at forbrukerne må kjøpe nye ladere når de bytter mobiltelefonmodell. En av de andre store fordelene som denne avtalen har brakt med seg, er at det ikke lenger er like vanskelig å finne en lader til sin mobiltelefon. Det er stort sett slutt på at man må løpe rundt og spørre alle kolleger om en egnet lader hvis det er lite strøm på batteriet, fordi de fleste nå har en Micro-USB-lader.

Micro-USB har også sine ulemper. Kontakten er bare laget for datatrafikk mellom enheten og datamaskinen, samt strømforsyning. Den er ikke utformet for å sende ut for eksempel lyd- eller bildesignaler, selv om den via MHL kan gjøre dette i enkelte tilfeller (MHL omhandles i Hjemmekino 11.1). De eldre tilkoblingskontaktene var ofte mer multifunksjonelle og hadde støtte for å bli brukt til mer enn bare datatrafikk og lading. Micro-USB-kontaktens mangel på allsidighet kan ha vært en sterk medvirkende årsak til hvorfor Apple ikke valgte Micro-USB i forbindelsen med byttingen av kontakt i 2012. Den nye Lightning-kontakten har, på samme måte som den eldre 30-pinners kontakten, et bredere bruksområde.

En annen ulempe med den vanlige Micro-USB-kontakten er at den kommer fra USB 2.0-standarden, som er treg etter dagens standarder. Med en teoretisk maksimal overføringshastighet på 60 MB/s og en faktisk overføringshastighet på maksimalt rundt 40 MB/s er USB 2.0-standarden ikke formålstjenlig for dagens hastighetsbehov. I takt med at mobiltelefonenes og nettbrettenes lagringsplass øker i både kapasitet og dataoverføringshastighet, kommer USB 2.0 til å bli en flaskehals. Micro-USB finnes heldigvis også i en USB 3.0-versjon. Den standardiserte Micro-USB 2.0-kontakten kan også brukes i en mobiltelefon eller et nettbrett med Micro-USB 3.0, men ikke omvendt. Lær mer om USB i Datamaskin 8.

Micro-USB-hunnkontakter i USB 3.0- og USB 2.0-utførelse

I løpet av 2015 har stadig flere mobil- og nettbrettmodeller blitt utstyrt med USB-C-kontakten. USB-C er utformet både for å overføre større strømmer og mer data. Med USB 3.1 generasjon 2 kan USB-C overføre opptil 10 Gb/s. USB C-kontakten er i seg selv ingen garanti for at den høye hastigheten kan brukes. Mange mobiltelefoner og nettbrett utstyrt med USB-C bruker den aktuelle kontakten selv om de overfører data med USB 2.0.

USB-C-kontakten er litt større enn Micro-USB 2.0, men har den fordelen at den, på samme måte som Lightning-kontakten, passer på begge sider. Med passive adaptere er det enkelt å konvertere mellom USB-C og Micro-USB. Les mer om USB-C-kontakten i Datamaskin 8.5.

USB-C-kontakten passer begge veier.

USB-lading

Selv om USB nå i praksis brukes til lading på nesten alle mobiltelefoner og på mange nettbrett, er det fortsatt flere forskjellige USB-ladere som USB-kablene kan kobles til. Dette er fordi mobiltelefoner og nettbrett trenger forskjellig ladestrøm. Spenningen er imidlertid alltid lik (5 V).

En vanlig USB 2.0-kontakt på en datamaskin kan maksimalt levere 500 mA (900 mA for USB 3.0). Dette betyr at det tar lengre tid å lade opp mobiltelefonen via datamaskinen enn via veggladeren. Laderne som følger med dagens mobiltelefoner og nettbrett, pleier nemlig å kunne levere mer strøm enn dette.

Hvor mye strøm laderne pleier å kunne levere, kan deles inn i tre trinn, litt forenklet:

Lader for Egnet lader
Klassisk mobil 5 V, minst 500 mA
Liten smarttelefon (for eksempel IPhone 5s) 5 V, minst 1000 mA
Stor smarttelefon (for eksempel Galaxy S6) og nettbrett 5 V, minst 2000 mA

iden strømangivelsen indikerer hvor mye strøm laderen kan levere, er det ingen problemer å bruke en lader med mer strøm enn laderen som fulgte med enheten som skal lades. En lader til et nettbrett fungerer med andre ord like godt for et nettbrett som for en mobiltelefon. En mobiltelefon lades imidlertid ikke nødvendigvis raskere med en overdimensjonert lader. Det finnes en grense for hvor mye strøm et batteri i en mobiltelefon kan lades med, før det tar skade. Hvis sikkerhetsgrensen er satt til maksimalt 1000 mA, lades mobiltelefonen like raskt med en lader på 1000 mA som med en lader på 2000 mA. Bruk av en lader på 1000 mA til å lade et nettbrett som vanligvis lades med en lader på 2000 mA, anbefales derimot ikke! I tillegg til at laderen blir svært varm (noe som teoretisk kan være skadelig for laderen i det lange løp), tar det også mer tid å lade nettbrettet. En Ipad som vanligvis lades med en lader på 2100 mA, kan med andre ord lades med en Iphone-lader (1000 mA), men dette vil ta mer tid.

Hvis en billader på 500 mA brukes til å strømforsyne en smarttelefon som brukes til navigasjon, vil det også føre til problemer. Sannsynlig kommer mobiltelefonen til å bruke mer strøm enn billaderen kan levere, noe som i sin tur fører til at billaderen bare gjør at batteriet lades ut langsommere enn det ellers ville ha gjort. Ved slutten av turen er batteriet kanskje tomt uansett.

Nedenfor vises eksempler på hvor mye ladestrøm enkelte vanlige mobiltelefoner og nettbrett må ha for å lades opp på best måte. I testen ble det brukt ladere som kunne levere opptil 2,4 A.

Modell Maks. ladestrøm Batterikapasitet
Galaxy S6 Edge 1,8 A* 2600 mAh
Ipad Air 2 2,4 A 7340 mAh
Ipad Mini 2,0 A 4490 mAh
Iphone 6 1,2 A 1810 mAh
Lumia 1520 1,5 A 3400 mAh
Nexus 5 1,6 A 2300 mAh
Nexus 6 1,5 A* 3220 mAh

* Uten Quick Charge 2.0 aktivert for sammenligningsformål.

Siden USB har blitt den faktiske standarden for lading av mobiltelefoner og mange nettbrett, har datamaskiner begynt å bli utstyrt med spesielle USB-porter for lading. Disse kan levere opptil 1500 mA og forekommer både med og uten støtte for dataoverføring. Uansett pleier disse portene å være indikert på en spesiell måte, enten ved et symbol, en tekst eller en avvikende fargekoding.

Apple har utstyrt sine Macintosh-maskiner fra 2007 og utover med muligheten til å gi ut mer strøm enn 500 mA via USB. I systemrapporten er det mulig å se hvor mye strøm som tilbys til tilkoblet tilbehør. Den ekstra strømforsyningen forutsetter at Macintosh-maskinen kjører Mac OS X. Hvis den kjører Windows (via Boot Camp), tilbys ikke den ekstra strømmen.

En Mac som kjører Mac OS X, tilbyr 1600 mA ekstra til en tilkoblet Ipad.

Når en mobiltelefon eller et nettbrett settes på lading, registrerer enheten selv hvilken type lader den er koblet til. Hvis for eksempel de to USB-datastiftene er sammenkoblet i en Android-lader, oppfatter mobiltelefonen eller nettbrettet det som at den er koblet til en vegglader. Apple bruker motstander med forskjellig resistens til å indikere for sine mobiltelefoner og nettbrett hvilken type lader de er koblet til. Dette gjør at det så langt dessverre ikke finnes noen garanti for kompatibilitet mellom forskjellige veggladere som USB-kabler kan kobles til. En Ipad kan riktignok lades med veggladeren som følger med Android-nettbrettet Nexus 7, men dette foregår ikke helt problemfritt. Veggladeren som følger med Nexus 7, kan levere 2000 mA, men iPad-enheten kan ikke identifisere den som en slik lader, og lader derfor med lavere ladestrøm.

Trådløs ladning

2012 var året da trådløs ladingen begynte å dukke opp på alvor i mobilverdenen. Tanken er at det i fremtiden skal finnes trådløse ladeområder på for eksempel kafeer og kontorer over hele verden, slik at kompatible telefoner kan legges i de tiltenkte områdene og lades opp under en kaffepause eller et møte. Teknologien er i utgangspunktet den samme som brukes i elektriske tannbørster, og den slutter å virke hvis avstanden mellom ladeplaten og mobiltelefonen er større enn noen centimeter. Samtidig vil denne løsningen redusere behovet for ladekontakter, og det blir svært praktisk å kunne lade opp et batteri på stedene som er nevnt i eksemplet.

Samsung Galaxy S6 Edge har støtte både for trådløs Qi- og PMA-lading.

Dessverre finnes det ennå ikke en felles trådløs ladestandard som alle produsenter har blitt enige om. I skrivende stund finnes det to standarder, som begge anses som potensielle vinnere. Den ene kalles for Qi og er utviklet av WPC (Wireless Power Consortium). Flere av de store mobiltelefonprodusentene i verden, inkludert HTC, LG, Motor­ola, Nokia, Samsung og Sony, er med i WPC.

Qi-logoen er blitt designet for å vise hvilke mobiltelefoner som er kompatible med hvilke ladeplater. Hvis den finnes både på mobiltelefonen og ladeplaten, skal ladingen kunne foregå uten problemer. 

WPC bruker sin Qi-logo for å indikere kompatibilitet. 

I tillegg til WPC finnes det en annen sammenslutning av selskaper med navnet PMA (­Power Matters Alliance). Der inngår innflytelsesrike selskaper som Google, kaffebar­kjeden Starbucks og den amerikanske operatøren AT & T. Paradoksalt nok følger Google Nexus 4, Nexus 5 og Nexus 6 Qi-standarden i stedet for PMA-standarden.

Akkurat som Qi-logoen har PMA utviklet sin P-logo for å indikere kompatibilitet mellom mobiltelefon og ladeplate.

PMA bruker sin P-logo for å indikere kompatibilitet.

Hvilken av disse standardene som vinner til slutt, gjenstår å se. Vær oppmerksom på at Apple ikke har tiltrådt til noen av standardene. Apple har de siste årene hatt en svært innflytelsesrik rolle i mobilbransjen, og standarden som Apple (eventuelt) velger, vil garantert dra nytte av dette. Men er det også en mulighet for at Apple velger å bruke en helt egen standard i stedet for en av de to eksisterende.

Sist endret: 2015-10-19