Arduino-maskinvare

Uno er det mest brukte Arduino-utviklingskortet. Det produseres av mange ulike foretak som alle følger de samme tegningene. Det spiller derfor mindre rolle hvem som har produsert kortet.

Utviklingskortet finnes i forskjellige revisjoner. I skrivende stund er det revisjon tre som brukes, og som er utgangspunktet for denne boken. Du trenger imidlertid ikke nyeste versjon av utviklingskortet for å følge eksemplene i boken. Unntaket er de siste prosjektene, som ikke kan kjøres på eldre utviklingskort da de har mindre minne enn revisjon tre.

Arduino Uno har en USB-B-kontakt for tilkobling til datamaskin. USB-B-kontakten kan også brukes til strømforsyning av utviklingskortet og mange av komponentene som kobles til det. Hvis Arduino-utviklingskortet skal brukes frittstående (uten å være koblet til en datamaskin), kan det strømforsynes med en strømadapter eller et batteri som kobles til den runde DC-kontakten (spenningen skal være mellom 7 og 12 V). 

Tips! Du kan også strømforsyne Arduino Uno med en såkalt powerbank (en oppladbar batteripakke med USB-kontakt som vanligvis brukes til å lade mobiler når du er på reiser). 

Arduino Uno er langt fra det eneste utviklingskortet som finnes. Et annet eksempel er Arduino Mega, som er storesøstermodellen til Arduino Uno. Arduino Mega har betydelig flere porter, mer minne og raskere prosessorkjerne. Den er populær for store og kompliserte prosjekter. 

Det er ikke praktisk å koble komponenter direkte til utviklingskortet. I tester og prototyparbeid kobles komponentene i stedet til et koblingsbrett, som i sin tur kobles til utviklingskortet. Koblingsbrett krever ikke lodding, og derfor er det raskt og enkelt å koble til komponenter.

Koblingsbrett finnes i mange utførelser. I komponentpakken som hører til denne boken finner du et av de vanligste koblingsbrettene. Den har 30 rader med ti hull per rad som komponentene kan kobles til. Langs begge sider av koblingsbrettet er det hull som vanligvis brukes til strømtilførsel.

Legg merke til at samtlige hull er navngitt ut fra et koordinatsystem (radene har numre og kolonnene har bokstaver).

Legg også merke til hvordan hullene er oppdelt på koblingsbrettet. Inndelingen indikerer hvordan de ulike hullene henger sammen med hverandre eller er fraskilt fra hverandre.

Med et koblingsbrett kan du bygge hva som helst. Med moduler går det raskere å bygge det. Moduler er kretskort der komponentene er ferdigkoblet, slik at de kan kobles direkte til utviklingskortet med et fåtall koblinger. Det sparer mye tid.

Trykknapper brukes ofte i Arduino-sammenhenger. De består av en fjæret bryter og en motstand (resistor). For å slippe å koble sammen trykknappens komponenter hver gang du trenger en trykknapp, kan du bruke en ferdig modul i stedet.

Moduler brukes også til å koble til komplekse ting til et Arduino-utviklingskort. Det er praktisk for ting som hadde vært vanskelig å koble sammen selv. Et eksempel på dette er et relémodulkort som hadde tatt veldig lang tid å sette sammen på et koblingsbrett. Koblingsbrettet måtte dessuten ha vært veldig stort.

Et shield er en spesiell type modul. Navnet betyr rett og slett skjold, men i den nordiske maker-verdenen brukes vanligvis det engelske ordet.

Det spesielle med et shield er at det – til forskjell fra vanlige moduler – kan monteres oppå utviklingskortet. Shieldet er designet slik at pinnekontakter passer i utviklingskortets motstykker. Vanligvis designes de ut fra Arduino Uno (og passer da også storesøstermodellen Arduino Mega).