Sende wifi mellom bygninger med radiolink

Innledning

I dette kapitelet skal vi sette opp en trÄdlÞs radiolink mellom to bygninger. Vi vil at nettverket som finnes i hovedhuset ogsÄ skal vÊre tilgjengelig i et gjestehus.

MÄlsetting

MÄlsettingen med kapitelet er Ä fÄ et og samme nettverk til Ä strekke seg mellom to bygninger. Vi kaller disse bygningene for hovedhuset og gjestehuset. UtenpÄ hovedhuset plasserer vi et aksesspunkt som kobles med kabel til hovedhusets eksisterende ruter. Aksesspunktet gjÞr det kablede nettverkssignalet trÄdlÞs og sender den mot gjestehuset med hjelp av retningsbestemte antenner.

UtenpÄ gjestehuset plasserer vi en bro med retningsantenner som er rettet mot hovedhuset. Broen tar imot det trÄdlÞse nettverkssignalet fra aksesspunktet og gjÞr den om til et kablet nettverkssignal. Videre kobler vi broen til en switch i gjestehuset. Alt vi kobler til switchen kommer da til Ä bli deler av samme nettverk som brukes i hovedhuset. Datamaskinene i gjestehuset kommer til Ä oppleve at de er koblet med kabel hele veien til ruteren.

html_image

To kablede nettverk bundet via radiolink.

Om vi ogsÄ vil ha trÄdlÞst nettverk i gjestehuset kan vi koble et rundstrÄlende aksesspunkt til switchen. Gjennom Ä gi aksesspunktet samme trÄdlÞse nettverksnavn og passord som ruteren i hovedhuset, kommer ogsÄ de trÄdlÞse nettverkene til Ä oppleves som et og samme nettverk. I sÄ fall kommer lÞsningen til Ä bestÄ av to typer trÄdlÞse nettverk.

  • Det ene trĂ„dlĂžse nettverket kaller vi Kjellnet 2,4 GHz og Kjellnet 5 GHz. Det er dette trĂ„dlĂžse nettverket vĂ„re mobiler, nettbrett og datamaskiner kobles til. Nettverket spres av en rundstrĂ„lende ruter i hovedhuset og et rundstrĂ„lende aksesspunkt i gjestehuset.
  • Det andre trĂ„dlĂžse nettverket kaller vi Kjellink 2,4 GHz. Det er et trĂ„dlĂžst nettverk som bare brukes av aksesspunktet og broen som linker sammen bygningene. For Ă„ ikke forvirre vĂ„re brukere kommer vi til Ă„ skjule dette trĂ„dlĂžse nettverket, sĂ„nn at brukerne bare ser trĂ„dlĂžse nettverk de kan koble seg til.

html_image

To trÄdlÞse nettverk bundet via radiolink.

Som aksesspunkt og bro bruker vi to stykker TP-link CPE210. Det er et multifunksjonelt produkt som bÄde kan fungere som aksesspunkt og bro. Programvaren i CPE210 heter Pharos og det er den programvaren vi gÄr ut ifra i denne guiden.

CPE210 har innebygde retningsantenner og fÄr strÞmtilfÞrsel via nettverkskabelen for Ä gjÞre installasjonen enkel. Linken mellom de to husene vil fÄ en teoretisk maxhastighet pÄ 300 Mb/s og en rekkevidde pÄ opptil 5 km.

html_image

TP-link CPE210 er et aksesspunkt/en bro med innebygde antenner.

 

Steg 1. Last ned siste firmware

Vi forbereder konfigurasjonen gjennom Ä laste ned den siste programvaren (firmware) til CPE210 fra TP-links nettsted. Dette mÄ vi gjÞre fÞrst av alt i og med at vi mister tilkoblingen til internett under installasjonen.

Steg 2. Konfigurer aksesspunktet

Konfigurasjonen av TP-link CPE210 skiller seg fra installasjonen av en ruter. For Ä kunne komme til webgrensesnittet i aksesspunktet mÄ vi fÞrst koble datamaskinen vÄr direkte til aksesspunktet og sette en statisk IP-adresse pÄ datamaskinens nettverkskort.

html_image

Under konfigurasjonen er vÄr datamaskin direkte tilkoblet til aksesspunktet.

Aksesspunktet er forhÄndskonfigurert med IP-adressen 192.168.0.254. Datamaskinens nettverkskort skal fÄ en IP-adresse i samme subnett, for eksempel 192.168.0.99. Vi Äpner derfor innstillingene for nettverkskortet vÄrt og stiller inn parameterne som pÄ bildet under.

html_image

Innstillinger for konfigurasjonsdatamaskinens nettverkskort.

Tips! I lokale nettverk viser vi hele tilnÊrmingen for Ä gi datamaskinens nettverkskort en statisk IP-adresse (i bÄde Windows og Mac OS).

Vi Äpner deretter nettleseren vÄr og skriver inn IP-adressen pÄ aksesspunktet (192.168.0.254). Det forhÄndsinnstilte brukernavnet og passordet er admin, men det anbefales Ä endre med én gang.

Obs! VÄrt nye administratorpassord kan ikke vÊre det samme som brukes til Ä koble til det trÄdlÞse nettverket.

html_image

Aksesspunktets webgrensesnitt er tilgjengelig pÄ 192.168.0.254.

 

Vi starter deretter konfigurasjonen gjennom Ä stille Operation mode pÄ Access Point og gÄ til system-fanen. Der stiller vi inn tidssone, laster opp eventuell ny firmware og endrer navnet pÄ aksesspunktet til Hovedhus.

html_image

PĂ„ system-fanen endrer vi navn, tidssone og laster opp ny firmware.

 

Vi fortsetter videre med Wireless-fanen. Her lager vi det trÄdlÞse nettverket som skal linke sammen bygningene. Vi trenger derfor Ä ordne ganske mange innstillinger.

html_image

PÄ Wireless-fanen lager vi et trÄdlÞst nettverk med disse innstillingene.

 

  • Regionen bestemmer hvilke kanaler og hvilken utgangseffekt aksesspunktet skal bruke. Vi velger regionen Norge.
  • Mode bestemmer hvilken kompatibilitet aksesspunktet skal ha. Vi velger Ă„ begrense kompatibiliteten til Wireless N-standarden (802.11n), ettersom vi ikke trenger Ă„ opprettholde stĂžtte for gamle og trege standarder.
  • Channel width bestemmer kanalbredden. Vi velger 20/40 MHz sĂ„ vi fĂ„r bredest mulige kanaler.
  • Max TX Rate bestemmer hvor hĂžy datahastighet vi skal sende i, og vi har ingen grunn til Ă„ redusere den.
  • Channel/Frequency bestemmer hvilken kanal vĂ„rt radiolinknettverk skal ligge pĂ„. Vi kan enten la innstillingen vĂŠre i den automatiske modusen eller velge en kanal manuelt. Les mer om kanalplanlegging i Kanalplanlegging.
  • Maxtream er en teknikk som bare finnes i TP-links Pharos-produkter. Den gjĂžr at hastigheten Ăžker og forsinkelsene minker. For Ă„ kunne bruke Maxtream-teknikken mĂ„ ogsĂ„ aksesspunktenes klienter ha stĂžtte for den. Ettersom vi bare kommer til Ă„ koble et annet Pharos-produkt til aksesspunktet, kan vi aktivere og dra nytte av teknikken.
  • SSID er navnet pĂ„ det trĂ„dlĂžse nettverket som brukes for Ă„ linke sammen de to bygningene. Vi velger Ă„ kalle det for «Kjellink 2,4 GHz», men navnet er egentlig av underordnet betydning. Vi passer nemlig samtidig pĂ„ Ă„ krysse ut Enable SSID Broadcast. Det forhindrer at nettverket dukker opp som et alternativ nĂ„r noen skanner etter tilgjengelige trĂ„dlĂžse nettverk. Dette gjĂžr vi for Ă„ hĂžyne brukervennligheten, ikke for Ă„ hĂžyne sikkerheten (i motsetning til hva mange pĂ„stĂ„r gir skjult SSID ingen sikkerhetsgevinst).
  • Noe som derimot gjĂžr nettverket sikrere er krypteringen. Vi velger Ă„ bruke WPA-PSK (Security Mode) med WPA2 som versjon og AES som kryptering. Denne kombinasjonen gir bĂ„de den hĂžyeste sikkerheten og ytelsen. Vi velger et passord som ikke brukes noe annet sted. Det spiller ingen rolle at det blir et vanskelig passord for vi kommer bare til Ă„ angi den Ă©n gang (i broen).

html_image

Vi stiller Connection Type pÄ Dynamic sÄnn at ruteren gir aksesspunktet riktige innstillinger.

 

Steg 3. Konfigurer broen

Neste steg er Ä konfigurere broen sÄnn at den kobles til aksesspunktet. Vi begynner derfor, pÄ samme mÄte som med aksesspunktet, ved Ä skrive inn IP-adressen til broen og endre passordet. Det gÄr helt fint an Ä bruke samme administratorpassord pÄ broen og aksesspunktet.

TP-link Pharos bruker en noe annerledes terminologi enn vi gjÞr. PÄ grunn av dette skal vi ikke bruke Bridge-modus i listen over Operation Mode. Vi velger i stedet Client. PÄ system-fanen stiller vi videre inn tidssone, laster opp eventuell ny firmware og endrer navnet pÄ broen til Gjestehus.

html_image

Broen skal stilles pÄ Operation Mode Client.

PÄ Wireless-fanen skriver vi videre inn tilsvarende innstillinger som vi gjorde i aksesspunktet. Om vi ikke hadde skjult aksesspunktets SSID hadde vi kunnet klikke pÄ Survey og valgt et av de tilgjengelige trÄdlÞse nettverkene. NÄ fÄr vi i stedet skrive inn den riktige SSID:en og vÊre veldig nÞye med stavingen.

html_image

PÄ Wireless-fanen velger vi at broen skal kobles til aksesspunktet vÄrt.

Vi avslutter pÄ Network-fanen ved Ä endre Connection Type til Dynamic. Som fallback-IP-adresse bruker vi 192.168.0.253, det vil si at vi endrer det siste sifferet for at broen ikke skal kollidere med aksesspunktets fallback-IP-adresse.

html_image

Vi stiller inn Connection Type pÄ Dynamic sÄnn at ruteren gir broen riktige innstillinger.

 

Steg 4. Sett opp nettverket

NÄ er aksesspunktet og broen klar for montering. Begge bÞr monteres utendÞrs og sÄ fritt som mulig (f.eks. pÄ et mastrÞr). Vi begynner ved Ä koble aksesspunktet til ruteren i hovedhuset. Da fÄr aksesspunktet en IP-adresse av ruteren og blir en del av det eksisterende nettverket.

Vi fortsetter ved Ä koble broen til en switch i gjestehuset. NÄr broen har startet opp kommer den til Ä kobles til aksesspunktet, bli tildelt en IP-adresse av ruteren og dermed bli en del av det eksisterende nettverket. Det blir ogsÄ alle klienter som kobles til switchen (inkl. eventuelt rundstrÄlende aksesspunkt som sender tilbake det trÄdlÞse nettverket i gjestehuset).

Vi avslutter ved Ä teste om alt fungerer gjennom Ä koble en datamaskin til switchen og se om vi nÄr ruteren vÄr. I ruterens webgrensesnitt kan vi ogsÄ se de nye IP-adressene som aksesspunktet og broen har fÄtt (om vi skulle trenge Ä oppdatere firmware i fremtiden eller endre noen innstillinger).

html_image

I ruterens webgrensesnitt vises aksesspunktet og broens nye IP-adresser.

html_image

IP-adressene som nettverksenhetene har fÄtt av ruteren.
Sist endret: 20.09.2019