Sende wifi mellom bygninger med radiolink
Innledning
I dette kapitelet skal vi sette opp en trådløs radiolink mellom to bygninger. Vi vil at nettverket som finnes i hovedhuset også skal være tilgjengelig i et gjestehus.
Målsetting
Målsettingen med kapitelet er å få et og samme nettverk til å strekke seg mellom to bygninger. Vi kaller disse bygningene for hovedhuset og gjestehuset. Utenpå hovedhuset plasserer vi et aksesspunkt som kobles med kabel til hovedhusets eksisterende ruter. Aksesspunktet gjør det kablede nettverkssignalet trådløs og sender den mot gjestehuset med hjelp av retningsbestemte antenner.
Utenpå gjestehuset plasserer vi en bro med retningsantenner som er rettet mot hovedhuset. Broen tar imot det trådløse nettverkssignalet fra aksesspunktet og gjør den om til et kablet nettverkssignal. Videre kobler vi broen til en switch i gjestehuset. Alt vi kobler til switchen kommer da til å bli deler av samme nettverk som brukes i hovedhuset. Datamaskinene i gjestehuset kommer til å oppleve at de er koblet med kabel hele veien til ruteren.
Om vi også vil ha trådløst nettverk i gjestehuset kan vi koble et rundstrålende aksesspunkt til switchen. Gjennom å gi aksesspunktet samme trådløse nettverksnavn og passord som ruteren i hovedhuset, kommer også de trådløse nettverkene til å oppleves som et og samme nettverk. I så fall kommer løsningen til å bestå av to typer trådløse nettverk.
- Det ene trådløse nettverket kaller vi Kjellnet 2,4 GHz og Kjellnet 5 GHz. Det er dette trådløse nettverket våre mobiler, nettbrett og datamaskiner kobles til. Nettverket spres av en rundstrålende ruter i hovedhuset og et rundstrålende aksesspunkt i gjestehuset.
- Det andre trådløse nettverket kaller vi Kjellink 2,4 GHz. Det er et trådløst nettverk som bare brukes av aksesspunktet og broen som linker sammen bygningene. For å ikke forvirre våre brukere kommer vi til å skjule dette trådløse nettverket, sånn at brukerne bare ser trådløse nettverk de kan koble seg til.
Som aksesspunkt og bro bruker vi to stykker TP-link CPE210. Det er et multifunksjonelt produkt som både kan fungere som aksesspunkt og bro. Programvaren i CPE210 heter Pharos og det er den programvaren vi går ut ifra i denne guiden.
CPE210 har innebygde retningsantenner og får strømtilførsel via nettverkskabelen for å gjøre installasjonen enkel. Linken mellom de to husene vil få en teoretisk maxhastighet på 300 Mb/s og en rekkevidde på opptil 5 km.
Steg 1. Last ned siste firmware
Vi forbereder konfigurasjonen gjennom å laste ned den siste programvaren (firmware) til CPE210 fra TP-links nettsted. Dette må vi gjøre først av alt i og med at vi mister tilkoblingen til internett under installasjonen.
Steg 2. Konfigurer aksesspunktet
Konfigurasjonen av TP-link CPE210 skiller seg fra installasjonen av en ruter. For å kunne komme til webgrensesnittet i aksesspunktet må vi først koble datamaskinen vår direkte til aksesspunktet og sette en statisk IP-adresse på datamaskinens nettverkskort.
Aksesspunktet er forhåndskonfigurert med IP-adressen 192.168.0.254. Datamaskinens nettverkskort skal få en IP-adresse i samme subnett, for eksempel 192.168.0.99. Vi åpner derfor innstillingene for nettverkskortet vårt og stiller inn parameterne som på bildet under.
Tips! I lokale nettverk viser vi hele tilnærmingen for å gi datamaskinens nettverkskort en statisk IP-adresse (i både Windows og Mac OS).
Vi åpner deretter nettleseren vår og skriver inn IP-adressen på aksesspunktet (192.168.0.254). Det forhåndsinnstilte brukernavnet og passordet er admin, men det anbefales å endre med én gang.
Obs! Vårt nye administratorpassord kan ikke være det samme som brukes til å koble til det trådløse nettverket.
Vi starter deretter konfigurasjonen gjennom å stille Operation mode på Access Point og gå til system-fanen. Der stiller vi inn tidssone, laster opp eventuell ny firmware og endrer navnet på aksesspunktet til Hovedhus.
Vi fortsetter videre med Wireless-fanen. Her lager vi det trådløse nettverket som skal linke sammen bygningene. Vi trenger derfor å ordne ganske mange innstillinger.
- Regionen bestemmer hvilke kanaler og hvilken utgangseffekt aksesspunktet skal bruke. Vi velger regionen Norge.
- Mode bestemmer hvilken kompatibilitet aksesspunktet skal ha. Vi velger å begrense kompatibiliteten til Wireless N-standarden (802.11n), ettersom vi ikke trenger å opprettholde støtte for gamle og trege standarder.
- Channel width bestemmer kanalbredden. Vi velger 20/40 MHz så vi får bredest mulige kanaler.
- Max TX Rate bestemmer hvor høy datahastighet vi skal sende i, og vi har ingen grunn til å redusere den.
- Channel/Frequency bestemmer hvilken kanal vårt radiolinknettverk skal ligge på. Vi kan enten la innstillingen være i den automatiske modusen eller velge en kanal manuelt. Les mer om kanalplanlegging i Kanalplanlegging.
- Maxtream er en teknikk som bare finnes i TP-links Pharos-produkter. Den gjør at hastigheten øker og forsinkelsene minker. For å kunne bruke Maxtream-teknikken må også aksesspunktenes klienter ha støtte for den. Ettersom vi bare kommer til å koble et annet Pharos-produkt til aksesspunktet, kan vi aktivere og dra nytte av teknikken.
- SSID er navnet på det trådløse nettverket som brukes for å linke sammen de to bygningene. Vi velger å kalle det for «Kjellink 2,4 GHz», men navnet er egentlig av underordnet betydning. Vi passer nemlig samtidig på å krysse ut Enable SSID Broadcast. Det forhindrer at nettverket dukker opp som et alternativ når noen skanner etter tilgjengelige trådløse nettverk. Dette gjør vi for å høyne brukervennligheten, ikke for å høyne sikkerheten (i motsetning til hva mange påstår gir skjult SSID ingen sikkerhetsgevinst).
- Noe som derimot gjør nettverket sikrere er krypteringen. Vi velger å bruke WPA-PSK (Security Mode) med WPA2 som versjon og AES som kryptering. Denne kombinasjonen gir både den høyeste sikkerheten og ytelsen. Vi velger et passord som ikke brukes noe annet sted. Det spiller ingen rolle at det blir et vanskelig passord for vi kommer bare til å angi den én gang (i broen).
Steg 3. Konfigurer broen
Neste steg er å konfigurere broen sånn at den kobles til aksesspunktet. Vi begynner derfor, på samme måte som med aksesspunktet, ved å skrive inn IP-adressen til broen og endre passordet. Det går helt fint an å bruke samme administratorpassord på broen og aksesspunktet.
TP-link Pharos bruker en noe annerledes terminologi enn vi gjør. På grunn av dette skal vi ikke bruke Bridge-modus i listen over Operation Mode. Vi velger i stedet Client. På system-fanen stiller vi videre inn tidssone, laster opp eventuell ny firmware og endrer navnet på broen til Gjestehus.
På Wireless-fanen skriver vi videre inn tilsvarende innstillinger som vi gjorde i aksesspunktet. Om vi ikke hadde skjult aksesspunktets SSID hadde vi kunnet klikke på Survey og valgt et av de tilgjengelige trådløse nettverkene. Nå får vi i stedet skrive inn den riktige SSID:en og være veldig nøye med stavingen.
Vi avslutter på Network-fanen ved å endre Connection Type til Dynamic. Som fallback-IP-adresse bruker vi 192.168.0.253, det vil si at vi endrer det siste sifferet for at broen ikke skal kollidere med aksesspunktets fallback-IP-adresse.
Steg 4. Sett opp nettverket
Nå er aksesspunktet og broen klar for montering. Begge bør monteres utendørs og så fritt som mulig (f.eks. på et mastrør). Vi begynner ved å koble aksesspunktet til ruteren i hovedhuset. Da får aksesspunktet en IP-adresse av ruteren og blir en del av det eksisterende nettverket.
Vi fortsetter ved å koble broen til en switch i gjestehuset. Når broen har startet opp kommer den til å kobles til aksesspunktet, bli tildelt en IP-adresse av ruteren og dermed bli en del av det eksisterende nettverket. Det blir også alle klienter som kobles til switchen (inkl. eventuelt rundstrålende aksesspunkt som sender tilbake det trådløse nettverket i gjestehuset).
Vi avslutter ved å teste om alt fungerer gjennom å koble en datamaskin til switchen og se om vi når ruteren vår. I ruterens webgrensesnitt kan vi også se de nye IP-adressene som aksesspunktet og broen har fått (om vi skulle trenge å oppdatere firmware i fremtiden eller endre noen innstillinger).