Smarte hjem

I løpet av de siste årene har smarte og interaktive hjem vært et veldig aktuelt tema. Mange produsenter har lansert løsninger for intelligent fjernstyring, innbruddsovervåkning, belysningstilpasning og generell hjemmeautomatisering. Det er nå enkelt å endre fargetemperatur på hverdagsbelysningen eller slå på varmen i sommerhuset dagen før ankomst via mobiltelefonen. Mobilapper og nettlesere har blitt verktøy som fungerer som fjernkontroller for hjemmene våre.

Parallelt med denne smarte hjem-trenden har IOT-trenden (Internet of Things) dukket opp. Stadig mer av hjemmeelektronikken utstyres med nettverkstilkobling for å kunne kommunisere over Internett. Moderne vaskemaskiner kan kobles til hjemmets trådløse nettverk slik at de kan begynne å vaske når strømmen er billigst. Moderne baderoms­vekter kobles også opp mot Internett, slik at de kan logge eierens vektutviklingen.

Men det er først nå at hjemmene våre begynner å bli smarte på ordentlig! Å kunne slå på kaffetrakteren fra sengen med mobiltelefonen er selvfølgelig praktisk, men kaffe­trakteren kan knappest kalles smart av den grunn. For å få et virkelig smart hjem må apparatene kommunisere med hverandre. Dette krever igjen at produsentene blir enige om én (eller noen få) kommunikasjonsmåter som skal brukes. Produktene må bygges på et felles fundament som gjør at produktene kan forstå hverandre. Virkelig smart er kaffe­trakteren først når den er en integrert del av det smarte hjemmet. Det smarte hjemmet oppnås først når vekkerklokken, kaffetrakteren, lampene og gardinene kan kommunisere med hverandre. Da kan vekkerklokken vekke sin sovende eier samtidig som den forteller kaffetrakteren å lage kaffe, taklampen å lyse og gardinene å åpne seg. I et smart hjem tilfører apparatene hverandre noe slik at de sammen oppnår en funksjon som har større verdi enn summen av produktenes individuelle funksjoner.