Bluetooth

Bluetooth

Introduksjon

Den trådløse kommunikasjonsteknologien Bluetooth har i mange situasjoner kunnet eliminere behovet for kabler. Vi slipper å vikle oss inn i kabelbaserte headset til våre telefoner, og vi slipper alle kabler fra mus og tastatur som ellers roter det til på skrivebordet. Vi trenger ikke engang å koble en kabel mellom stereoanlegget og mobiltelefonen hvis vi ønsker å spille våre favorittsanger.

Bluetooth er i bunn og grunn en svensk oppfinnelse som i 1994 ble utviklet av Ericsson. I dag eies og utvikles teknologien av mange bedrifter sammen gjennom interesseorganisasjonen Bluetooth SIG. Som navnet antyder er det faktisk den danske kongen Harald Blåtann som har gitt navn til Bluetooth-standarden. Bluetooth SIG ser nemlig likheter mellom Harald Blåtanns samling av land og Bluetooth-teknologiens måte å koble sammen for eksempel data-, mobil- og bilindustrien4.

Den offisielle Bluetooth-logoen.

Bluetooth-teknologien

Bluetooth fungerer som en trådløs forbindelse mellom to enheter, der den ene (verts­enheten) kontrollerer den andre (slaveenheten). En vertsenhet kan også ha flere slave­enheter tilknyttet. Hvilke funksjoner som Bluetooth-enhetene kan berike hverandre med, bestemmes av de såkalte "profilene" som enhetene har. Profilene brukes til å organisere de mange funksjonene som er tilgjengelige i den vidtfavnende Bluetooth-standarden. Alle Bluetooth-enheter trenger tross alt ikke utstyres med samtlige Bluetooth-funksjoner. En trådløs mus har for eksempel ingen fordel av å kunne sende og motta lyd, som et headset. Bluetooth-mus og Bluetooth-headset har derfor hver sin profilinnstilling som tildeles dem, basert på hva de skal kunne brukes til. De vanligste profilene behandles senere i dette kapitlet.

Bluetooth-produkter deles også inn i tre forskjellige klasser basert på den trådløse rekke­vidden de har. Disse kalles for klasse I, klasse II og klasse III, der førstnevnte har lengst rekkevidde5.

Klasse Rekkevidde
Klasse I ca 100 m
Klasse II ca 10 m
Klasse III ca 1 m

Klasse II (rekkevidde ca 10 m) er den vanligste klassen innen bærbar forbrukerelektronikk. I datasammenheng forekommer også Bluetooth-kort i klasse I, siden det der ikke er like viktig å holde nede strømforbruket.

Sammenkobling av Bluetooth-enheter

Sammenkobling av Bluetooth-enheter er svært enkel prosess, men nøyaktig hvordan dette gjøres, avhenger av produktene som skal kobles sammen med hverandre. Grunnprinsippet er at tilbehør (f.eks. et headset eller en mus) settes i sammenkoblingsmodus ("pairing mode" på engelsk), der hovedenheten (f.eks. en mobiltelefon eller en data­maskin) leter etter sammenkoblingsbare Bluetooth-produkter i nærheten.

Når Bluetooth-tilbehør er i sammenkoblingsmodus, indikeres dette vanligvis ved f.eks. en lysdiode som blinker med rødt og blått. Hvordan tilbehøret settes i sammenkoblingsmodus varierer, men det kan for eksempel være ved å deaktivere tilbehøret og deretter slå det på igjen og fortsette med å holde på strømknappen. Det kan også være ved å trykke på en dedikert knapp.

Alt etter hvilken type tilbehør som skal kobles til, foregår sammenkoblingen ved behov ved at brukeren angir en PIN-kode. Som standard pleier PIN-koden å være 0000 eller 1234.

Håndfri-løsninger

Bluetooth-headset bruker den såkalte HSP-profilen (Headset Profile). Med denne profilen er det mulig å sende monolyd i telefonsamtalekvalitet mellom f.eks. en mobiltelefon og et headset eller mellom en datamaskin og et headset. Det er dessuten mulig å svare på anrop, avslutte samtaler og regulere ringevolumet. Vanlige Bluetooth-headset er klasse II-enheter og har dermed en rekkevidde på ca 10 meter.

Eksempel på Bluetooth-headset med volumkontroll og svarknapp.

I biler blir det stadig mer vanlig med innebygde Bluetooth-løsninger som gjør det enklere (og mer trafikksikkert) å føre en telefonsamtale langs veien. I tillegg til HSP-profilen pleier også HFP-profilen (Hands-free Profile) å brukes, slik at brukeren kan styre telefonen helt uten å røre den. Profilen brukes for eksempel til å ringe opp personer ved hjelp av en knapp på rattet. Ofte brukes også PBAD-profilen (Phone Book Access Profile), som blant annet gjør det mulig å vise navnet på den som ringer, på displayet i bilen (forutsatt at det aktuelle nummeret finnes i telefonlisten på mobilen).

De to sistnevnte profilene er også tilgjengelige i avanserte headset for ørene, som modellen på forrige bilde. Med HFP-profilen kan slike headset styre oppringingen, og med PBAP-profilen kan de (i kombinasjon med innebygd tekst-til-tale-konvertering) lese opp navnet på oppringeren.

Konfigurasjon av Bluetooth-tilgang til telefonlisten i Android og IOS.

Et avansert Bluetooth-headset har ofte støtte for å være koblet til to telefoner eller datamaskiner samtidig (kjent som multipoint). Når du bruker for eksempel en privat telefon og en arbeidstelefon, er det mulig å ha headsettet koblet til begge telefonene, slik at du kan svare i headsettet uansett hvilken telefon som ringer.

TIPS!

  • Enkelte multipoint-headset har én prosedyre for å kobles sammen med den første tele­fonen og en helt annen prosedyre for å kobles sammen med andre telefonen. Et tydelig tegn på dette er hvis headsettet mister tilkoblingen til den første telefonen når det kobles sammen med den andre telefonen. Se i brukerhåndboken for det aktuelle headsettet hvis dette problemet oppstår.
  • Bluetooth-headsettene blir stadig mer avansert, men av og til er ikke alle funksjoner ønskelige. Hvis for eksempel lyden fra tastetrykk spilles i headsettet i stedet for i den innebygde høyttaleren (og det er ikke mulig å slå av dette i mobiltelefonens Bluetooth-innstillinger), kan dette ofte løses ved å koble headsettet til en datamaskin. Mange avanserte headset har nemlig støtte for USB-tilkobling, slik at de skal kunne konfigureres via en datamaskin. Programvaren som kreves for dette, kan vanligvis lastes ned fra headsetprodusentens nettsted.

Løsninger for musikk

Med Bluetooth kan du streame musikk fra din mobiltelefon, til for eksempel et stereo­headset, en transportabel mobilhøyttaler eller et stereoanlegg. Da brukes profilen A2DP (Advanced Audio Distribution Profile), som gjør det mulig å streame stereolyd i høy kvalitet. Fordi disse løsningene vanligvis har nesten 10 meter rekkevidde, sørger Bluetooth for at mobiltelefonen ikke trenger å være knyttet til en høyttalerløsning for å høre på musikk fra stereoanlegget. I stedet kan mobiltelefonen være like mobil som den er ment å være.

Mange A2DP-headset har innebygd fjernkontroll for f.eks. avspilling, pause og bytte av spor. Slike fjernkontroller bruker profilen AVRCP (Audio/Video Remote Control Profile). Fjernkontrollen trenger ikke være innebygd i A2DP-headsettet. Den kan også være en frittstående Bluetooth-enhet. Det er for eksempel mulig å streame musikk gjennom A2DP fra mobiltelefonen til en hjemmekinoforsterker og styre avspillingen med en AVRCP-fjernkontroll fra sofaen. Hvis hjemmekinoforsterkeren ikke har støtte for A2DP, kan dette løses med en A2DP-mottaker som vanligvis kobles til med en dobbel RCA-kontakt eller en 3,5 mm-kontakt.

I jakten på trådløs lydoverføring i høy kvalitet har blant annet kodeken Apt-x begynt å brukes. Dette er en kodek som er utviklet for å redusere kvalitetstapet som A2DP-overføring vanligvis innebærer, i forhold til kabeloverføring. CSR (selskapet bak Apt-x) oppgir selv at det med Apt-x er mulig å overføre Bluetooth-lyd i CD-kvalitet6.

Bruk av Apt-x-kodeken reduserer tapet i lydkvalitet ved Bluetooth-overføringer.

I dag finnes det mange mobiltelefoner, forsterkere og frittstående høyttalerløsninger som støtter Apt-x. Blant annet støttes teknologien av Samsung Galaxy S III og HTC One X. Hvis enten senderenheten (f.eks. en mobiltelefon eller datamaskin) eller mottaker­enheten (f.eks. en hjemmekinoforsterker eller hodetelefoner) ikke har støtte for Apt-x, brukes den vanlige SBC-kodeken (Low Complexity Subband Coding) i stedet. Dette gjør at bakoverkompatibiliteten kan opprettholdes, slik at A2DP-senderen og A2DP-mottakeren alltid er kompatible med hverandre. For å dra nytte av den høyere lydkvaliteten kreves det imidlertid støtte for Apt-x både for sender og mottaker.

Tastatur og mus

Tastatur og mus kan tilkobles via Bluetooth-teknologien. Da brukes den såkalte HID-profilen (Human Interface Device). Den kan også brukes for blant annet spillkontroller, numeriske tastaturer og presentasjonsfjernkontroller.

Bluetooth-tastaturer og -mus kan kobles til vanlige stasjonære og bærbare datamaskiner som kjører Windows eller Mac OS X. Interessen for også å bruke denne typen inndataverktøy til nettbrett har økt i takt med at det har blitt flere bruksområder for nettbrett. Nettbrett med Windows RT har støtte for tilkobling til både tastaturer og mus med Bluetooth. Det samme gjelder for Android-modeller, men dessverre fungerer ikke alle mus i Android i dag. Du kan vanligvis få svar på om en populær Bluetooth-mus fungerer med Android eller ikke ved å søke på modellnavnet på Internett.

Android-basert nettbrett med Bluetooth-tilkoblet tastatur og mus.

Det er også mulig å koble et Bluetooth-tastatur til IOS-baserte nettbrett. Faktisk er en del av denne boken skrevet på en Ipad med et tilhørende Bluetooth-tastatur. Dessverre er det derimot ikke støtte for verken kabeltilkoblede eller trådløse mus i IOS. For brukere som "jailbreaker" sine IOS-enheter (låser opp og installerer funksjoner som produsenten ikke har valgt å muliggjøre), finnes det løsninger, men det ikke er dekket i denne boken.

Tastaturer, mus og lignende inndataverktøy er vanligvis klasse II-enheter, noe som betyr at rekkevidden er ca 10 meter.

Bluetooth-nettverk

Med et Bluetooth-nettverk er det mulig å la flere bærbare enheter dele på én Internett-tilkobling. Ved f.eks. å koble en bærbar datamaskin og et nettbrett til en mobiltelefon er det mulig å la de to førstnevnte enhetene dele på mobiltelefonens Internett-tilkobling.

Med Bluetooth er det mulig å sammenkoble flere trådløse enheter.

I prinsippet har nesten alle nyere smarttelefoner støtte for å dele en tilkobling til Internett via wifi (trådløst nettverk). Denne løsningen er både enklere å komme i gang med og gir høyere hastigheter.

Bluetooth-versjoner

Bluetooth-standarden har utviklet seg mye siden den ble lansert. Det har både vært forbedringer av selve Bluetooth-kjernen og forbedringer av de ulike profilene. Når det er snakk om ulike Bluetooth-versjoner, handler det om hvilken versjon av Bluetooth-kjernen som f.eks. en bærbar datamaskin eller mobiltelefon bruker.

Bluetooth 2.x + EDR

Bluetooth 2.0 og 2.1 er tidlige versjoner som fortsatt er vanlige, og de er fullstendig bakoverkompatible med de eldste versjonene (som neppe brukes lenger). Bluetooth-versjon 2 gjorde det blant annet enklere å sammenkoble Bluetooth-enheter, gjorde det mulig med sammenkobling via NFC og reduserte strømforbruket7. Bluetooth-enheter av versjon 2 har ofte tillegget EDR (Enhanced Data Rate), som øker datahastigheten teoretisk opptil 3 Mb/s.

Bluetooth 3.0 + HS

Den tredje versjonen av Bluetooth forbedret sikkerheten og reduserte strømforbruket ytterligere. Det var imidlertid HS-tillegget som var den mest interessante nyheten. Bluetooth 3.0-enheter med HS (High Speed) kan nemlig overføre informasjon mellom hver andre i opptil 24 Mb/s (i stedet for opptil 3 Mb/s8). Selve overføringen skjer imidlertid ikke med Bluetooth. HD-løsningen starter bare tilkoblingen via Bluetooth og overlater deretter overføringen til enhetenes trådløse nettverkskort (wifi).

Bluetooth 4.0 (+HS)

Den fjerde versjonen av Bluetooth er i skrivende stund den nyeste. Det har beholdt funksjonene som ble introdusert i tidligere versjoner, men introduserer også en ny funksjon i form av Bluetooth Smart. Bluetooth 4.0 er dermed egentlig tre teknologier i én: vanlig Bluetooth, Bluetooth med høyhastighetsoverføring og Bluetooth Smart.

Bluetooth Smart

Bluetooth Smart er en ny løsning som er utformet for å muliggjøre ekstremt strømsparende Bluetooth-bruk. Tanken er at Bluetooth Smart skal bygges inn i alle mulige typer strømsparende sensorer. Allerede i dag finnes det Bluetooth Smart-kommuniserende sensorer, blant annet klokker som kan vise innkommende tekstmeldinger, GPS-løpeklokker, pulsbånd og til og med joggesko. Disse produktene kobles til brukernes mobiltelefoner med Bluetooth, og informasjonen fra sensorene vises i de tilknyttede appene.

Eksempel på pulsbånd med Bluetooth Smart-teknologien

Bluetooth Smart-sensorer har potensial til å bli innebygd i stadig flere typer produkter. Om kort til vil sensorene lære å sitte i biler, blodsukkermålere, eksterne strømbrytere og detektorer for hjemme-/hyttealarm. I løpet av noen år er det ikke umulig at også de fleste nye hvitevarer (som kjøleskap og vaskemaskiner) vil bli utstyrt med teknologien, slik at det er mulig å styre dem ved hjelp av mobiltelefonen, nettbrettet eller datamaskinen.

Tilbehør som er utstyrt med Bluetooth Smart-sensorer, pleier vanligvis å ha den spesielle Bluetooth Smart-logoen for å tydelig indikere dette. Den tidligere svært gode bak­overkompatibiliteten for Bluetooth-tilbehør gjelder nemlig ikke for tilbehør som bruker Bluetooth Smart-kommunikasjon. Slikt tilbehør kan bare kobles til enheter som er klargjorte på den nye teknologien.

For å vise hvilke produkter som er klargjort for tilkobling med Bluetooth Smart-tilbehør, brukes logoen Bluetooth Smart Ready. Samsung Galaxy S III (og senere), Apple Iphone 4S (og senere) og Ipad gen. 3 (og senere) er bare noen av de mange enhetene som er Bluetooth Smart Ready. Ved å være dette opprettholder de også kompatibiliteten med den tradisjonelle Bluetooth-teknologien, slik at de kan være tilkoblet til både klassisk Bluetooth-tilbehør og Bluetooth Smart-tilbehør.

Bluetooth Smart Ready-enheter kan være tilkoblet både til klassisk Bluetooth-tilbehør og Bluetooth Smart-tilbehør. 
Vanlige Bluetooth-enheter kan ikke være tilkoblet til Bluetooth Smart-tilbehør.

Bluetooth Smart-teknologien har også funnet veien inn i dataverdenen. Windows 8, Mac OS X Lion (10.7) og senere versjoner støtter teknologien, men for å bruke den er det også nødvendig at maskinvaren har støtte. Apple begynte å bygge inn støtte for Bluetooth Smart i Macbook Air og Mac Mini i midten av 2011, og de fortsatte med andre Mac-modeller i 2012. Produsentene av Windows-datamaskiner bestemmer selv hvilken Bluetooth-teknologi de vil bruke (hvis noen) i sine modeller. Informasjon om Bluetooth-versjonen en nyere datamaskinen bruker, vises vanligvis i datamaskinens datablad eller i spesifikasjonsoversikten.

Referanser

4. Bluetooth SIG (2012). A brief tutorial on Bluetooth wireless technology. Nettside hentet 1. juni 2013.
www.bluetooth.com/Pages/Fast-Facts.aspx.

5. Bluetooth SIG (2012). A Look at the Basics of Bluetooth Wireless Technology. Nettside hentet 1. juni
2013. www.bluetooth.com/Pages/Basics.aspx.

6. CSR (2013). Apt-x Product Details. Nettside hentet 1. august 2013. www.csr.com/products/60/aptx.

7. Bluetooth SIG (2013). Bluetooth Core Specifications. Nettside hentet 1. september 2013.
www.bluetooth.org/Building/HowTechnologyWorks/CoreSpecifications.htm.

8. Bluetooth SIG (2013). High Speed Data Rate. Nettside hentet 1. oktober 2013.
www.bluetooth.com/Pages/High-Speed-Data.aspx.

Sist endret: 2015-10-20