Datasikkerhet

Det er viktig å ta regelmessige sikkerhetskopier. Harddisken er stabilt lagringsmedium, men det kan hende at noe går galt. Harddisken har tross alt bevegelige deler som er følsomme for støt. Harddisken er spesielt følsom mens den leser og skriver. Skadelige programmer er en annen grunn til at sikkerhetskopiering er viktig. Ikke engang det avanserte Raid-systemet kan beskytte mot virus. En siste grunn er at det kan være bra å ha en sikkerhetskopi for å kunne gå tilbake og se hvordan en fil så ut i tidligere versjoner.

Sikkerhetskopier kan tas i ulike intervaller, avhengig av sensitiviteten til dataene som lagres, og hva de skal brukes til. Dokumenter som det arbeides aktivt med, bør sikkerhetskopieres hver dag, noe som et sikkerhetskopiprogram kan brukes til. Et slikt program tar en automatisk kopi av alle filene som er endret, og lagrer kopiene på en ekstern harddisk, et USB-minne eller en Nas (nettverksharddisk). Alt skjer helt automatisk. Både Windows og Mac OS X har slike programmer innebygd. Hjemmeversjonene av Windows 7 (Starter og Home Premium) kan imidlertid bare legge kopiene på en lokalt tilkoblet ekstern harddisk, ikke en Nas. Les mer om de innebygde funksjonene for sikkerhetskopiering i Nettverk 13.

Fotoalbum og lignende data med sterk personlig verdi bør det absolutt finnes ekstra kopier av. Ta regelmessige kopier av alle viktige filer, og legg dem på et USB-minne eller en ekstern harddisk. Oppbevar deretter minnet eller harddisken på jobb eller et annet sted, atskilt fra hjemmet. Dermed er dataene beskyttet også mot tyveri og brann. Hvis en tyv bryter seg inn i huset ditt og tar med datamaskinen, er det en stor risiko for at også den eksterne harddisken med sikkerhetskopiene blir tatt med.

”Data man ikke har to kopier av, er data man ikke bryr seg om”

- ukjent

En relativt ny måte å ta sikkerhetskopier på er ved hjelp av skytjenester, der et sikkerhetsselskap lager serverplass på Internett til brukerens sikkerhetskopier. Da kjøres ofte et lite program i bakgrunnen på datamaskinen, som automatisk laster opp filer som er endret, slik at det alltid finnes en ny kopi av materialet i skyen. Der er dataene trygge, selv ved brann og innbrudd. Programmene inneholder noen ganger versjonskontroll, slik at brukeren skal kunne gå tilbake og hente frem eldre versjoner av dokumenter.

Her vises et forslag på sikkerhetskopiering (uten bruk av skytjeneste):

• Daglig sikkerhetskopiering: Bruke et program som ved dagens slutt automatisk tar en sikkerhetskopi av alle dokumentene du arbeider aktivt med. Du kan legge alle slike dokumenter i en spesiell mappe som programmet synkroniseres mot. Egnede lagringsmedier: et USB-minne, en harddisk eller en Nas.
• Månedlig sikkerhetskopiering: Bruk en ekstern harddisk og ta en sikkerhetskopi av alle relevante filer, minst en gang i måneden. Lagre hver sikkerhetskopi av denne typen, slik at du kan gå tilbake til eldre versjoner om nødvendig. Egnede medier: en ekstern harddisk eller en Nas.
• Kvartalsmessig sikkerhetskopiering: Ta en kopi av alle filer som betyr mye for deg personlig. Ikke lagre kopien i hjemmet! Egnede medier: et USB-minne eller en ekstern harddisk.

Du kan for eksempel ha den første dagen i hver måned som fast dato for ikke å glemme sikkerhetskopieringen. Legg gjerne inn en påminnelse som gjentas hver måned i mobiltelefonens kalender.

Det er lurt å oppbevare de aller viktigste filene (bilder og andre minner) som skal lagres langsiktig, på to forskjellige typer lagringsmedier. Grunnen til dette er at holdbarheten til harddisker og USB-minner bare er blitt testet i laboratoriemiljøer. Ingen vet så langt den faktiske levetiden.

Med flere harddisker kan du bruke Raid (Redundant Array of Independent Disks). Med Raid blir lagringen mer pålitelig og i enkelte tilfeller enda raskere. I Raid-systemer kan nemlig flere harddisker jobbe sammen og være kopier av hverandre. Den grunnleggende ideen er at hvis en harddisk svikter, skal ikke informasjon gå tapt. Det skal alltid finnes en kopi. Du kan sette opp Raid-konfigurasjoner i vanlige datamaskiner, men for forbrukere er Raid-funksjoner mest vanlig i Nas-sammenheng.

Ved å lagre filer på en Nas med Raid-støtte kan du oppnå økt sikkerhet, siden en harddisk kan bli ødelagt uten at dataene forsvinner. Hvis dataene lagres på en harddisk i en vanlig datamaskin, er det nok at harddisken på den datamaskinen blir ødelagt, for at dataene er tapt for evig. Vær oppmerksom på at en Nas med Raid bare kan ta hånd om den ene delen av sikkerhetskopieringen. De aller viktigste filene bør fortsatt oppbevares på et annet sted enn datamaskinen og Nas-en.

For Raid kreves minst to harddisker og en Raid-kontroller. Når det gjelder datamaskiner, kan kontrolleren sitte på hovedkortet eller kjøpes separat. Raid-kontrolleren monteres da i en PCI- eller PCI Express-sokkel. I Nas-er med plass til flere harddisker er Raid-kontrolleren innebygd i utgangspunktet.

Når flere harddisker arbeider sammen i et Raid-system, skaper de et felles ”volum”. ­Volumet er det som brukeren av datamaskinen kan se. Hvis for eksempel to harddisker på 2 TB slås sammen for å få større lagringsplass, oppfattes de ikke som to separate disker, men som et stort volum (disk) på 4 TB.

Harddiskene kan samhandle med hverandre på en rekke måter, som er vanligvis refereres til som at de bruker ulike nivåer av Raid. Dette kan for eksempel være Raid 1, Raid 5, Raid 6 eller Raid 1+0. Her følger en beskrivelse av hva hvert nivå betyr.

Raid 0 er egentlig ikke et reelt Raid-nivå, siden det ikke gjør systemet sikrere på noen måte. Raid 0 gir derimot en ytelsesforbedring. I Datamaskin 9.4 ble det illustrert hvordan det via partisjonering er mulig å opprette flere volumer av en harddisk. Raid 0 er det motsatte av dette og slår i stedet sammen flere harddisker til ett volum.

JBOD er en løsning som ligner på Raid 0. Forskjellen er hovedsakelig at JBOD ikke krever at harddiskene har like høy kapasitet, noe som er nødvendig i Raid 0. En disk på 2 TB og en disk på 1 TB gir et volum på 3 TB med JBOD, mens de samme diskene med Raid 0 bare ville gitt et volum på 2 TB. JBOD står for øvrig for Just a Bunch Of Disks eller Just a Bunch Of Drives (dvs. ”bare en haug med disker”).

Bortsett fra muligheten til å blande harddisker med forskjellige størrelser har JBOD nesten ingen fordeler. Teknologien gir for eksempel ikke samme ytelsesforbedring som Raid 0. Det er litt mer sannsynlig at du kan gjenopprette filer fra et krasjet JBOD-volum, men det er fortsatt svært vanskelig. 

Det femte Raid-nivået brukes ofte i større Nas-ar og servere. Det er sikkert og kostnadseffektivt, men gir en noe redusert skriveytelse. For det skal fungere, kreves det minst tre harddisker. I motsetning til Raid 1 finnes det ingen fullstendig kopi noen som helst plass. I stedet lagres feilkorrigeringsdata som tar opp like mye plass på volumet som en av harddiskene. Feilkorrigeringsdataene fordeles ut på diskene, slik at hvis tre harddisker er sammenkoblet, vil en tredjedel av hver disk brukes for feilkorrigeringsdata (en fjerdedel av hver disk hvis fire harddisker brukes osv.). Hvis en av tre harddisker krasjer, kan du fjerne den og erstatte den med en ny. Informasjonen vil da bli gjenopprettet ved hjelp av feilkorrigeringsdataene på to hele diskene.

Enkelte serversystemer har en ekstra harddisk som en reserve (hot spare drive). Hvis en av harddiskene krasjer, kobles reserveharddisken inn direkte, og dataene gjenopprettes på denne. Systemet varsler samtidig systemansvarlig om at en harddisk har blitt ødelagt, samt at reserveharddisken brukes i stedet. Med denne teknologien spiller det altså ingen rolle om en harddisk krasjer. For at volumet skal bli ødelagt, må to harddisker krasje før noen av dem har rukket å bli byttet ut.

Raid 6 gir ytterligere forbedret sikkerhet i forhold til Raid 5. Et Raid 6-volum består av minst fire harddisker, og to av dem kan krasje uten tap av data. Hvis en harddisk i et Raid 5-volum krasjer, er volumet i faresonen før dataene er gjenopprettet på en ny harddisk. Hvis en annen harddisk krasjer under gjenopprettingen, blir Raid 5-volumet ødelagt. I og med at Raid 6-volumer tåler to harddiskkrasjer, er systemet sikkert selv om en harddisk slutter å fungere. Systemet er derfor også sikkert i løpet av gjenopprettingen.

n = antall disker

Det er mulig å neste (kombinere) ulike Raid-nivåer. Raid 1+0 (kalles også for Raid 10) speiler først et antall harddisker (Raid 1) og slår dem deretter sammen (Raid 0). Det er også mulig å først slå sammen et antall harddisker og deretter speile dem (Raid 0+1). Dette er et alternativ til å bruke Raid 5 eller Raid 6, og det krever minst fire harddisker.

Tidligere var Raid noe som nesten bare ble brukt i større forretningssammenhenger, men i og med at flere og flere forbrukere har innsett fordelen med å ha et Raid-beskyttet harddiskoppsett i en Nas, begynner teknologien å finne sin vei inn i hjemmene. Enkelte Nas-er tilbyr derfor såkalt Hybrid-Raid, der Nas-en selv konfigurerer harddiskens Raid-oppsett, for at volumet skal bli så stort som mulig, uten å svekke sikkerheten.

Hybrid-Raid er ingen eksakt teknologi. Den kan variere litt, avhengig av Nas-produsenten. Når det for eksempel gjelder Synology, gjør Hybrid-Raid det mulig for brukeren å bruke disker med forskjellig kapasitet, der Raid-kontrolleren oppretter et så stort Raid-volum som mulig. Hvis Nas-en for eksempel er utstyrt med to disker på 2 TB og to disker på 1 TB, kan Nas-en opprette et volum på 4 TB. Dette skjer ved å koble til 1 TB av hver disk med Raid 5 og koble til de resterende delene på 1 TB på de to 2 TB-diskene via Raid 1:

Raid 5: 3 TB

Raid 1: 1 TB

3 TB + 1 TB = 4 TB