Harddisker og SSD

Kapacitet

Det finnes en rekke teknikker for å lagre data. Dette første kapittelet om lagring fokuserer på to av dem: harddisker og SSD-disker. Hvilken teknologi som er best avhenger hovedsakelig av hvor raskt data skal hentes samt hva det får koste.

Mengden data som får plass på et lagringsmedium angis i antall bytes (B). Siden det dreier seg om store mengder data, brukes SI-prefiks som kilo, mega og giga for å beskrive tusen, millioner eller milliarder bytes. Kilobyte, megabyte og gigabyte forkortes kB, MB og GB. Noen ganger kan det også skrives som kbyte, Mbyte og Gbyte for å unngå forvirring med begrepet bit. Mer om bit og byte kan leses i "Byte og bit" i dataseksjonen.

Enhet Namn Tilsvarer
1 B byte -
1 kB kilobyte 1000 B
1 MB megabyte 1000 kB
1 GB gigabyte 1000 MB
1 TB terabyte 1000 GB
1 PB petabyte 1000 TB
1 EB exabyte 1000 PB

Dette er måten harddisk- og minnekortprodusentene beregner når de angir størrelsen på sine lagringsenheter. Operativsystemet Windows beregner imidlertid på en annen måte som stemmer bedre med tallbasen to (som er den datamaskinen alltid bruker).

Enhet Motsvarar
1 "kB" 1024 B
1 "MB" 1024 kB
1 "GB" 1024 MB
1 "TB" 1024 GB
1 "PB" 1024 TB
1 "EB" 1024 PB

Forskjellen i beregningsmåte gjør dessverre at kapasiteten som står trykket på harddisken er mindre enn den som operativsystemet viser. En harddisk som rommer 640 GB ifølge harddiskprodusenten, rommer kun 596 "GB" ifølge operativsystemet.

640 • 1000 • 1000 • 1000 = 640 • 109 = 596
1024 • 1024 • 1024 230

Harddisk og SSD-disker

Mengden informasjon som kan lagres på en harddisk har økt raskt. På midten av nittitallet var harddisker som holdt 1 GB nesten utenkelig. I dag er harddisker på 4 TB ikke uvanlig.

Harddisken har lenge vært det beste lagringsmediet for store datamengder. Kapasitetsmessig har utviklingen gått raskt gjennom årene, men teknologien er fortsatt lik originalen. Harddisken består av roterende magnetiske plater som en mekanisk arm leser og skriver data fra. Denne konstruksjonen gjør harddisken følsom for mekanisk påkjenning som oppstår hvis den for eksempel ristes eller faller i gulvet. Teknologien er også strømkrevende og har for å toppe det hele truffet taket for hvor raskt den kan være. De siste årene har harddiskene vokst i kapasitet, men de har ikke blitt raskere. Dagens harddisker når rundt 150 MB/s i overføringshastighet.

SSD-disker (Solid State Drive) er den moderne erstatningen for den tradisjonelle harddisken. Den er basert på teknologi som ligner den som brukes i USB-minnepinner og er helt fri for bevegelige deler. Dette gjør SSD-disker både strømeffektive og ufølsomme for vibrasjoner.

html_image

Innsiden av en harddisk ved siden av en SSD-stasjon. Bildekilde: Intels pressearkiv.

 

Den største fordelen med SSD-er er deres høye hastigheter. Mens harddisker fortsatt er rundt de nevnte 150 MB/s, kan SSD-er nå over 3000 MB/s. Imidlertid er ikke alle SSD-er så raske. Mange enklere modeller har topphastigheter på rundt 500 MB/s, men er likevel betydelig raskere enn mekaniske harddisker (ikke bare omtrent tre ganger raskere som tallene tilsier). Dette er fordi når du laster inn små og spredte filer, tar det lang tid før harddisken spinner til riktig posisjon og begynner å laste. Denne forsinkelsen er betydelig mye mindre for SSD-er. Når det kommer til oppstart av operativsystemer og programmer er SSD-disker derfor helt overlegne med tanke på hastighet.

SSD-er er fortsatt betydelig dyrere enn harddisker per gigabyte, bortsett fra i små størrelser hvor de er enda billigere enn harddisker. Dette er fordi kostnadene ved å produsere en mekanisk harddisk i det hele tatt er betydelig høyere enn kostnadene ved å produsere en SSD-stasjon. Det er selve minnekretsene som er den kostbare delen av en SSD-disk, og jo flere av disse som trengs, jo høyere blir sluttprisen.

I bærbare datamaskiner er det vanligvis bare plass til enten en harddisk eller en SSD-disk. Brukeren kan derfor velge om han eller hun prioriterer hastighet eller lagringsplass.

I stasjonære sammenhenger er det enkelt å få det beste fra begge verdener ved å utstyre datamaskinen med både en SSD-disk og en harddisk. SSD-disken brukes da som systemdisk (for operativsystemet) og harddisk for lagring av filer. På denne måten blir datamaskinen rask samtidig som den har plass til mye data.

Interne disker

Det er to vanlige formfaktorer (fysiske størrelser) på harddisker. Størrelsen er oppgitt i tommer og er basert på størrelsen på skivene. 3,5" er den vanligste størrelsen for stasjonære datamaskiner og eksterne harddisker med høy lagringskapasitet. Harddisker i den mindre 2,5" størrelsen brukes hovedsakelig i bærbare datamaskiner og i eksterne bærbare harddisker. Kapasitetsmessig har 3,5"-modellen en stor fordel da den kan romme opptil 12 TB i skrivende stund. Den største 2,5"-modellen på markedet for tiden rommer 4 TB.

html_image

En 3,5" harddisk ved siden av en tilsvarende 2,5" variant

 

2,5"-harddiskene er normalt 9,5 mm tykke. Det kan høres tynt ut, men etter hvert som våre bærbare datamaskiner har blitt slankere, har behovet for enda tynnere 2,5"-harddisker oppstått. Nå for tiden er 7 mm tynne harddisker også vanlig. I eksterne sammenhenger har utviklingen gått i den andre retningen. Eksterne 2,5" harddisker opptil 15 mm tykke er nå vanlig der (f.eks. 4 TB harddisker i 2018).

html_image

7 mm tynn 2,5" harddisk ved siden av vanlig tynn (9,5 mm) 2,5" harddisk.

 

SSD-disker kan produseres i alle mulige formfaktorer. Oftest står de enten i et plastskap for å være identiske med standard 2,5" harddisker eller i form av M.2 moduler. Nedenfor ser du et utvalg interne harddisker i vårt sortiment. Klikk på et produkt for å lese mer om det Artikkelen fortsetter etter produktene.

Eksterne disker

I likhet med de interne harddiskene er det to formfaktorer for eksterne harddisker: 2,5" og 3,5". Valg av formfaktor avhenger hovedsakelig av om portabilitet (2,5") eller stor lagringsplass (3,5") prioriteres. Den store fordelen med 2,5" harddisker er at de kan få strøm direkte fra USB-porten, ingen ekstra strømadapter er nødvendig.

html_image

2,5" harddisker kan få strøm direkte fra USB-porten.

 

Eksterne 3,5" harddisker må drives med egen strømadapter. Fordelen med 3,5" modeller er at prisen per gigabyte er lavere sammenlignet med 2,5" modeller. Nedenfor ser du et utvalg eksterne harddisker i vårt sortiment. Klikk på en produkt for å lese mer om det. Artikkelen fortsetter etter produktene.

Prestanda

Det er to egenskaper som fremheves spesielt i spesifikasjonene til harddisker: antall RPM (Revolutions Per Minute) og cache-minnet.

Jo høyere RPM-tallet, desto raskere spinner harddisken. De fleste 3,5" harddisker har 5400 RPM eller 7200 RPM mens de mindre 2,5" modellene nesten alltid har 5400 RPM (selv om det finnes raskere som 10000 RPM). Ettersom harddiskene har fått stadig høyere kapasitet, har vi pakket dataene tettere og tettere på diskene til harddiskene. Selve rotasjonshastigheten er derfor nå av mindre betydning.

Cache-minnet gjør det mulig å skrive raskere til harddisken enn det faktisk kan håndtere, i alle fall så lenge det er få eller små filer involvert. Cache-minnet, som er betydelig raskere enn selve harddisken, kan buffere dataene mens de venter på at harddisken skal rekke å skrive dataene til platene. Bufferminnet varierer mellom 16 MB og 64 MB avhengig av prisen på harddisken. Jo større cache, jo bedre.

Tidligere ble det solgt harddisker med spesiell ytelse som både snurret ekstra raskt og hadde ekstra stort cache-minne. Slike harddisker eksisterer fortsatt i dag, men behovet for dem har nesten forsvunnet. Ytelsesgevinsten de gir er ubetydelig sammenlignet med ytelsesgevinsten som en SSD-disk gir.
Når du skal sammenligne harddisker, er det viktig å ta utgangspunkt i de relevante spesifikasjonene. RPM og cache-minne sier veldig lite. Det samme gjelder hvilket grensesnitt harddisken er koblet til (f.eks. Sata 6 Gb/s) da harddisker aldri begrenses av grensesnittene. Det relevante tallet er antall megabyte per sekund som harddisken kan skrive og lese. Den hastigheten kan på sin side måles på flere måter. De fleste harddiskprodusenter rapporterer sekvensiell lesing, som betyr å lese filer som ligger etter hverandre på harddisken.

Enten det er harddisker eller SSD-er, gir ikke sekvensiell lesehastighet og skrivehastighet en eksakt sannhet. Begge typer lagringsmedier har ulik hastighet avhengig av hvor små filene er og hvor spredt de er. Den beste måten å sammenligne harddisker eller SSD-stasjoner på er derfor å lese tester utført på de aktuelle modellene.

Merk! SSD-disker med ulik kapasitet har ofte varierende ytelse selv om de kommer fra samme produktfamilie. Dette gjelder også til en viss grad harddisker.

 

Sist endret: 17.06.2022
KapacitetHarddisk og SSD-diskerInterne diskerEksterne diskerPrestanda
Bli medlem hos Kjell & Company

Bli medlem og få ekstra bra medlemspriser, poeng på alt du handler og 100 dagers åpent kjøp. Medlemskapet ditt er helt digitalt – praktisk og kortløst!

Les mer
Medlem av Trygg E-Handel
RÅD OG TILBEHØR TIL HJEMMEELEKTRONIKK© Copyright 2024 Kjell & Company
Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Det kan gjøre at ikke alt fungerer eller ser ut som det skal.