Bedre dekning med aksesspunkter
Innledning
Et aksesspunkt er den ytelsesmessig beste mÄten Ä utvide et eksisterende trÄdlÞst nettverk pÄ. I dette kapittelet ser vi nÊrmere pÄ aksesspunktets funksjon, forklarer hvorfor det er det beste alternativet, og viser hvordan aksesspunkter kan kobles til uten Ä trekke kabler. Vi konsentrerer oss utelukkende om tradisjonelle konsumentaksesspunkter. I Profesjonelle roaming-nettverk gÄr vi videre med sentralt styrte aksesspunkter, som er den lÞsningen som vanligvis brukes til Ä gi wifi-dekning pÄ kontorer, hoteller, arenaer og lignende.
Aksesspunktets funksjon
Et aksesspunkt fungerer som en trĂ„dlĂžs switch. PĂ„ samme mĂ„te som du kan bruke en switch til Ă„ koble flere kablede datamaskiner til ruteren, kan du bruke et aksesspunkt til Ă„ koble flere trĂ„dlĂžse datamaskiner til ruteren.Â
Et aksesspunkt gjĂžr et trĂ„dbundet nettverk trĂ„dlĂžst. Ved Ă„ bruke ett eller flere aksesspunkter spiller det ingen rolle om ruteren mĂ„ plasseres ikke-optimalt med tanke pĂ„ trĂ„dlĂžs dekning. Aksesspunktene kan (i stedet for ruteren) plasseres der det trĂ„dlĂžse nettverkssignalet behĂžves mest. Ruteren sender da signalet gjennom kabel frem til aksesspunktene, der det sendes ut trĂ„dlĂžst.Â
Rutere og aksesspunkter kan se til forveksling like ut, men de har fundamentalt forskjellige funksjoner. BruksomrÄdet deres skal derfor ikke forveksles. Hvis en ruter hadde blitt koblet til i stedet for et aksesspunkt, hadde den laget enda et lokalt nettverk som ble separert fra det eksisterende nettverket av ruterens innebygde brannvegg. Det hadde forhindret kommunikasjon mellom klienter pÄ hver sin side av ruteren, og kunne ogsÄ ha forÄrsaket IP-adressekonflikter. Det er imidlertid vanlig at rutere kan settes i sÄkalt aksesspunktmodus (slik at de fungerer som aksesspunkter).
Av samme grunn skal du ikke bruke et aksesspunkt i stedet for en ruter. Hvis det innkommende internettsignalet kobles direkte til et aksesspunkt, blir det ikke laget noe lokalt nettverk. Det innebĂŠrer at klientene ikke kan koble seg til internett (hvis ikke operatĂžren tilbyr flere IP-adresser): Klientene beskyttes da heller ikke av noen brannvegg utover den eventuelt innebygde.
Utvide eksisterende trÄdlÞst nettverk
Et aksesspunkt kan enten gjÞre en kablet ruter trÄdlÞs eller komplettere en trÄdlÞs ruters eksisterende trÄdlÞse nettverk. I forbindelse med installasjonen bestemmer administratoren om aksesspunktet skal ha et eget trÄdlÞst nettverksnavn (SSID) eller om det skal bruke det samme navnet som den eksisterende ruteren. I tidligere utgaver av denne boken anbefalte vi Ä gi konsumentaksesspunkter egne trÄdlÞse nettverksnavn. FÞr i tiden var klienter nemlig forholdsvis dÄrlige til Ä bytte mellom aksesspunkter. Det gjorde at en mobil klient kunne forbli tilkoblet til en basestasjon langt vekke, selv om det fantes en bedre mye nÊrmere. Ved Ä la aksesspunktene ha egne trÄdlÞse nettverksnavn kunne brukerne selv velge hvilken basestasjon klientene skulle vÊre koblet til.
Moderne trĂ„dlĂžse klienter er mye bedre til Ă„ slippe koblingen og bytte basestasjon nĂ„r et bedre alternativ dukker opp. NĂ„ anbefaler vi derfor Ă„ la aksesspunktenes trĂ„dlĂžse nettverk ha samme navn. Da slipper brukerne Ă„ bytte basestasjon manuelt. Eldre trĂ„dlĂžse klienter er fremdeles dĂ„rlige pĂ„ Ă„ bytte mellom basestasjoner, men vanligvis er det for moderne klienter hĂžy ytelse blir etterspurt.Â
Obs! I forbindelse med installasjonen mÄ de trÄdlÞse nettverksnavnene og passordene staves pÄ nÞyaktig samme mÄte. Ved bytte av enten nettverksnavn eller passord mÄ det gjÞres i samtlige basestasjoner.
Det beste alternativet i forhold til ytelse
Aksesspunkter er den beste mÄten Ä Þke rekkevidden for et trÄdlÞst nettverk pÄ. I motsetning til repeatere Þker et aksesspunkt nemlig ikke bare dekningen. Det Þker ogsÄ den trÄdlÞse kapasiteten. Jo flere aksesspunkter som finnes i et trÄdlÞst nettverk, desto fÊrre klienter trenger Ä dele samme aksesspunkt.
Hvis et trÄdlÞst nettverk bestÄr av en AC1750-ruter og 20 stk. 5 GHz-klienter, kommer de 20 klientene til Ä dele pÄ 1300 Mb/s (65 Mb/s i teorien eller 13 Mb/s i virkeligheten ifÞlge dimensjoneringsmodellen i Bedre trÄdlÞs dekning). Ved Ä utvide det trÄdlÞse nettverket med et AC1750-aksesspunkt vil halvparten av klientene kunne koble til ruteren, og den andre halvparten til aksesspunktet. Det innebÊrer at de fÄr 130 Mb/s hver i teorien, eller 26 Mb/s i virkeligheten. For hvert aksesspunkt som legges til, utvides pÄ den mÄten bÄde dekningen og den totale trÄdlÞse kapasiteten. I velutstyrte kontorlandskap installeres derfor ekstra aksesspunkter, selv om dekningen ikke er noe problem i seg selv.
Merk at den ovennevnte forklaringen er generalisert. I virkeligheten skjer kapasitetsfordelingen mellom klienter basert pÄ behovene deres. En klient med stÞrre behov for trÄdlÞs kapasitet fÄr ogsÄ hÞyere kapasitet enn en klient som ikke har samme behov. Forklaringen tar heller ikke hensyn til at tungt belastende og langsomme klienter drar ned ytelsen for alle andre klienter som kobler seg til samme basestasjon pÄ samme frekvensbÄnd.
Tilkobling via strĂžmnettet
Ulempen med et aksesspunkt er at det i motsetning til en repeater krever kabeltilkobling til ruteren. Hvis det ikke finnes noe distribusjonsnett for nettverkssignaler, kan et par homeplug-enheter komme til unnsetning. Ved Ă„ koble en homeplug til ruteren og en homeplug til aksesspunktet kan signalet mellom ruter og aksesspunkt sendes over strĂžmnettet. En homeplug ved ruteren kan til og med sende nettverkssignal til flere homeplug-enheter som er fordelt i forskjellige rom. Deretter kan det kobles aksesspunkter til disse homeplug-enhetene.
Denne homeplug-lĂžsningen har blitt sĂ„ populĂŠr at flere homeplug-produsenter har utviklet modeller med innebygde aksesspunkter. Da kobles en helt vanlig homeplug-enhet til ruteren. Den sender ut signal til ett eller flere homeplug-aksesspunkter rundt i huset.Â