Bedre dekning med repeater

Et aksesspunkt må kobles med kabel til ruteren. Det er problematisk når det ikke finnes noen nettverkskabel i veggene og en homeplug-løsning ikke kan brukes. Da finnes det heldigvis noe som heter repeatere. De mottar et trådløst signal og sender det videre trådløst.

Det er veldig viktig å plassere repeateren riktig! I motsetning til et aksesspunkt skal ikke repeateren plasseres midt blant alle trådløse klienter. Siden den repeterer signalet må den ha et tilstrekkelig bra inngangssignal å repetere. For å gi et bra resultat må den også nå hele veien til klientene som skal motta signalet. Denne motsetningen løses best med et kompromiss.

En repeater bør plasseres midt mellom ruteren og stedet der klientene vanligvis befinner seg. Hvis den plasseres for nær ruteren, har den ingen funksjon, fordi den da ikke øker rekkevidden til det trådløse nettverket i nevneverdig grad.

Et aksesspunkt øker ikke bare dekningen til et trådløst nettverk. Det øker også kapasiteten, slik at klientene kan få høyere trådløse hastigheter. Det gjør dessverre ikke en repeater. Den øker bare dekningen. Faktum er at en vanlig konsumentrepeater halverer den teoretiske topphastigheten i og med at den må sende og motta data samtidig. Hvis det er mulig å bruke et aksesspunkt i stedet for en repeater, er det derfor å foretrekke. 

Moderne Wireless AC-repeatere pleier å ha støtte for frekvensbåndkryssing. Det innebærer at de kan bruke det ene frekvensbåndet til å kommunisere med ruteren og det andre til å kommunisere med klientene. Det øker den faktiske ytelsen, siden repeateren ikke trenger å sende og motta data samtidig med samme radiodel.

Frekvensbåndkryssing kan gjøres på to forskjellige måter. Den ene måten er at repeateren kommuniserer med ruteren på 2,4 GHz-båndet og med klientene på 5 GHz-båndet. Denne modusen er å foretrekke, siden repeateren da kan dra nytte av 2,4 GHz-båndets lengre rekkevidde og dermed plasseres nærmere klientene. Ulempen er at eldre trådløse klienter mangler støtte for 5 GHz-båndet. Hvis enkelte klienter ikke finner ruterens eller repeaterens 5 GHz-bånd, bør den andre måten å gjøre frekvensbåndkryssing på brukes i stedet. Da kommuniserer repeateren med ruteren på 5 GHz-båndet og med klientene på 2,4 GHz-båndet, noe alle wifi-enheter har støtte for.

På grunn av hastighetsreduksjonen vil brukere aldri være koblet til en repeater hvis det ikke er nødvendig. Hvis en ruter eller et aksesspunkt har dekning, er det alltid en fordel å koble seg til en av dem i stedet. På grunn av dette anbefaler vi å gi repeatere unike trådløse nettverksnavn (SSID-er).

Hvis samme trådløse nettverksnavn brukes for både ruteren og repeaterne, får brukerne ingen mulighet til selv å velge hvilken basestasjon de skal være koblet til. Når en klient befinner seg på følgende sted, spiller det riktignok ingen rolle, siden det bare er repeateren som har dekning.

Det er heller ikke noe problem for en klient som befinner seg på følgende sted. Der bør klienten være koblet til ruteren (siden ruteren gir høyere ytelse). Klienten kommer også til å velge ruteren som basestasjon, siden den gir et sterkere signal.

Desto verre er det for en klient som befinner seg på følgende sted. Klienten kommer til å velge repeateren som basestasjon, siden den gir et sterkere signal. Klienten kan ikke vite at ruteren (som er svakere) egentlig hadde gitt høyere ytelse.

Ved å navngi repeatere basert på rommene de skal brukes i, blir det forholdsvis enkelt for brukerne å velge rett. Hvis en repeater er nødvendig for å gi trådløs dekning i hagen, kan repeaterens trådløse nettverk kalles f.eks. Kjellnet Hage (selv om repeateren kanskje rent fysisk installeres i stua).

Flere trådløse nettverksnavn gir imidlertid en mindre brukervennlig opplevelse. Brukere som ikke prioriterer ytelse, kan selvsagt velge å gi repeaterne samme trådløse nettverksnavn som ruteren. Et annet alternativ er å bytte til et mesh-system, noe vi går gjennom i Mesh-systemer gir wifi-dekning overalt.