Hastigheter i lokale nettverk

Innledning

I forbindelse med hjemmenettverk er det mange hastigheter som er viktige å både holde oversikt over og være i stand til å skille. I dette kapittelet forklares forskjellene mellom hastighetene og hvordan de påvirker hverandre. 

Faktisk internett-hastighet

Først av alt har vi tilkoblingshastigheten til Internett. Avhengig av distribusjonsmetoden kan operatørens angitte hastighet enten være en faktisk hastighet eller en teoretisk maksimalhastighet. Når Internett distribueres via fiber eller bynett, avviker sjelden den faktiske hastigheten fra den teoretiske hastigheten. Derimot avviker hastighetene ofte ved tilkobling via ADSL, VDSL, Internett via kabel-TV og mobilnett.

Før de andre parameterne tas i betraktning, er det viktig kjenne til den faktiske Internett-hastigheten. For å måle denne kan Nettfart fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet brukes (gå til www.nettfart.no). Ved måling er det viktig at datamaskinen som brukes, er koblet direkte til Internett uten å gå via en ruter. Hvis mulig, settes alle gateway-er i bromodus.

html_image

Nettfart viser hastigheten for en bynettilkobling.

Hastigheten som Nettfart viser, er den høyeste hastigheten som er mulig å få (uansett omstendigheter). Den hastigheten kalles i dette kapittelet faktisk Internett-hastighet.

html_image

Den faktiske Internett-hastigheten beskriver hastigheten frem til det lokale nettverket.

Nettverkets faktiske kabelbaserte internhastighet

Nettverkets kabelbaserte internhastighet beskriver hvor raskt to kabeltilkoblede datamaskiner kan sende data til hverandre. Det må ikke forveksles med hastigheten som datamaskinene får ut på Internett. Den kabelbaserte internhastigheten kan være 100 Mb/s eller 1 Gb/s, avhengig av hvor rask svitsjen på baksiden av ruteren er. For å oppnå den høye hastigheten (1 Gb/s) må også nettverkskortene i datamaskinen ha støtte for gigabithastigheter.

Vi trenger ikke å måle nettverkets kabelbaserte internhastighet. Dette er fordi den teoretiske kabelbaserte internhastigheten sjelden avviker betydelig fra den tilsvarende faktiske hastigheten. En 100 Mb/s port levere vanligvis rundt 95 Mb/s, og en 1 Gb/s-port levere vanligvis rundt 950 Mb/s i virkeligheten.

Det er enkelt å undersøke datamaskinens hastighet til ruteren (eller til den nærmeste svitsjen hvis en slik er koblet mellom datamaskinen og ruteren). Hastigheten vises nemlig på samme sted som MAC-adressen i både Windows og Mac OS X. Se Nettverk 1.1 for instruksjoner. Det som i Mac OS X kalles 1000BaseT betyr 1 Gb/s, og 100BaseT betyr 100 Mb/s.

Nettverkets kabelbaserte internhastighet beskriver i første rekke hastigheten mellom to datamaskiner, men det kan i verste fall få innvirkning på hastigheten ut mot Internett. Hvis ruteren eller datamaskinen er utstyrt med 100 Mb/s-porter, vil hastighet på Internett aldri overskride den grensen. En langsom 100 Mb/s-ruter senker dermed hastigheten på høyhastighetstilkoblinger mot Internett.

html_image

Nettverkets kabelbaserte internhastighet beskriver hastigheten mellom kabelbaserte datamaskiner, men kan også ha innvirkning på hastigheten mot Internett.

Nettverkets faktiske trådløse internhastighet

Nettverkets teoretisk trådløse internhastighet beskriver hvor raskt data kan sendes fra ruteren til en tilkoblet klient (for eksempel en datamaskin). Det kan for eksempel handle om hvor raskt en kabelbasert datamaskin kan sende data til en trådløs datamaskin. ­Under forutsetning av ruteren og den trådløst tilkoblede datamaskinen har samsvarende trådløse egenskaper, kan de teoretisk hastighetene være noen av hastighetene nedenfor (de forskjellige hastighetene forklares nærmere i Nettverk 8).

  • 11 Mb/s (Wireless B)
  • 54 Mb/s, 108 Mb/s (Wireless G)
  • 150 Mb/s, 300 Mb/s, 450 Mb/s (Wireless N)
  • 200 Mb/s, 400 Mb/s, 600 Mb/s (Wireless N med Turbo-qam)
  • 433 Mb/s, 867 Mb/s, 1 300 Mb/s (Wireless AC Wave 1)
  • 1 733 Mb/s (Wireless AC Wave 2)

Den teoretiske trådløse internhastigheten avviker alltid fra den faktiske trådløse internhastigheten. Tappet mellom den teoretiske og faktiske hastigheten avhenger av:

  • avstanden mellom ruteren og klienten
  • hvilket frekvensbånd som brukes
  • hvor mye forstyrrelser det er (fysiske hindringer samt radiostøy)
  • hvor mange andre nettverk som finnes i nærheten
  • hvor mange andre klienter som belaster det trådløse nettverket.

Når alle parametere som reduserer hastigheten er inkludert, gjenstår den faktiske trådløse internhastigheten. Den må av åpenbare grunner måles. Alle som vil kan utføre målingen med Jperf-verktøyet, som er tilgjengelig for både Windows og Mac OS X, men det krever tilgang til to datamaskiner og er litt tungvint å komme i gang med. For enkelthets skyld kan i stedet Nettfart brukes igjen.

Det vil fremkomme ett av to mulige resultater ved å koble trådløst til ruteren og utføre en ny måling med Nettfart. Hvis målingen viser samme hastighet som den faktiske Internett-hastigheten, kan følgende konklusjon trekkes: den faktiske trådløse internhastig­heten er høyere enn den faktiske Internett-hastigheten. Der er ikke mulig å vite hvor mye høyere den er, men for mange holder det å vite at det trådløse nettverket ikke påvirker Internett-hastigheten. Hvis målingen derimot viser en lavere hastighet enn den faktiske Internett-hastigheten, kan følgende triste konklusjonen trekkes: den faktiske trådløse internhastigheten er den som Nettfart viser.

html_image

Nettverkets trådløse hastighet beskriver hastigheten mellom ruter og klienter.

Siden hjemmets trådløst tilkoblede mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner har nettverkskretser med forskjellig hastighet (og befinner seg på ulike avstander fra ruteren), vil nettverkets trådløse internhastighet variere fra enhet til enhet.

Innvirkning på Internett-hastigheten

Nettverkets to faktiske internhastigheter (den kabelbaserte og trådløse) forteller ingenting om hvor rask tilkoblingen mot Internett blir. De angir hvor raskt lokale klienter kan overføre data til hverandre. Det skjer for eksempel når en fil kopieres fra en NAS, eller når en film strømmes fra et nettbrett til en mediespiller.

Det viktigste er at de faktiske overføringshastighetene alltid er høyere enn den faktiske Internett-hastigheten. Hvis de er lavere, blir de flaskehalser når klienter laster ned (eller laster opp) ting fra Internett. Nettverkets faktiske internhastigheter kan fra et Internett-perspektiv, sammenlignes med et vannrør som "Internett-vannet" skal strømme gjennom. Hvis vannrøret er underdimensjonert, blir det en flaskehals, men så lenge det er tilstrekkelig stort oppstår det ingen problemer.

html_image

Nettverkets faktiske internhastigheter må være høyere enn den faktiske Internett-hastigheten.

WAN-til-LAN-gjennomstrømming

Det finnes enda en hastighet som er verdt kjenne til. Det er en egenskap som alle rutere har, men som dessverre markedsføres alt for sjelden: ruterens WAN-til-LAN-gjennomstrømming (i resten av kapittelet forkortes denne lange benevnelsen til gjennomstrømming). Gjennomstrømmingen handler i dette tilfellet om hvor raskt en ruter kan bygge bro mellom den innkommende Internett-trafikken i det lokale nettverket.

En vanlig misforståelse er at en ruter med 1 Gb/s-svitsj kan overføre data til og fra Inter­nett med denne hastigheten, men dette er ikke nødvendigvis tilfelle. 1 Gb/s-svitsjen garanterer bare at ruteren kan overføre data mellom to lokalt tilkoblede datamaskiner med denne hastigheten. Det sier ikke noe om hvor raskt ruteren kan flytte trafikken mellom det lokale nettverket og Internett.

html_image

WAN-til-LAN-gjennomstrømmingen beskriver hvor raskt ruteren kan bygge bro mellom innkommende Internett-trafikk i det lokale nettverket.

Den første versjonen av den populære ruteren D-link DIR-655 hadde en gjennomstrømming på ca 260 Mb/s. Gjennomstrømmingen gjør ruteren egnet for Internett-tilkoblinger på opptil 260 Mb/s. Hvis en datamaskin med gigabitnettverkskort kobles via denne ruteren til en 250 Mb/s Internett-tilkobling (faktisk hastighet), vil datamaskinen kunne laste ned data med 250 Mb/s. Dette gjelder selvsagt under forutsetning at den faktiske internhastigheten er høy nok.

html_image

Datamaskinen kan laste ned data i den faktiske Internett-hastigheten.

Hvis datamaskinen derimot kobles til via samme ruter til en 500 Mb/s Internett-tilkobling (faktisk hastighet), vil nedlastingshastigheten aldri overskride 260 Mb/s.

html_image

Ruteren begrenser nedlastingshastigheten til sin gjennomstrømmingshastighet.

 

Hvis ruteren i dette eksemplet ble erstattet med en mer moderne ruter, for eksempel D-link DIR-868L, som har en gjennomstrømming på over 1 Gb/s, hadde datamaskinen kunnet fortsette å laste ned filer i den faktiske Internett-hastigheten (500 Mb/s).

Gjennomstrømmingen fra Internett til det lokale nettverket (WAN til LAN) er hastighetsretningen som de fleste brukerne er interessert i. Alle rutere har en tilsvarende gjennomstrømming fra LAN til WAN, som er relevante for opplasting av filer.

Koblingsaggregering

De kabelbaserte internhastighetene til nettverkene våre har på ca to tiår gått fra 10 Mb/s via 100 Mb/s til 1 Gb/s. Det neste logiske hastighetstrinnet er 10 Gb/s. Foreløpig er 10 Gb/s-utstyr svært dyrt, og mens vi venter på at prisene skal bli lavere, kan en annen teknikk brukes for å øke hastighetene ytterligere. Det kalles Link-aggregation.

Link-aggregation bruker to eller flere kabelbaserte tilkoblinger sammen. Det er for eksempel vanlig på raske NAS-er med to gigabitnettverkskort. De kan være forbundet med to nettverkskabler til ruteren eller svitsjen, og dermed øke hastigheten til 2 Gb/s. Hastigheten fra en datamaskin til NAS-en blir aldri høyere enn 1 Gb/s. Ytelsesgevinster oppnås når flere datamaskiner kobles samtidig til NAS-en.

html_image

Rask NAS fra Synology med to nettverkskort og Link-aggregation.

Det finnes også rutere som har en såkalt dual-WAN-funksjon. De er da utstyrt med to WAN-nettverksporter (eller én nettverksport og én USB-port for 4G-modem). Avhengig av modell kan nettverksportene enten brukes til å øke den faktiske Internett-hastigheten eller til å få en redundant Internett-tilkobling. Det siste betyr at ruteren får to separate Internett-tilkoblinger og bytter automatisk fra den ene til den andre av ved tilkoblingsproblemer.

Sist endret: 20.06.2022
InnledningFaktisk internett-hastighetNettverkets faktiske kabelbaserte internhastighetNettverkets faktiske trådløse internhastighetInnvirkning på Internett-hastighetenWAN-til-LAN-gjennomstrømmingKoblingsaggregering
Bli medlem hos Kjell & Company

Bli medlem og få ekstra bra medlemspriser, poeng på alt du handler og 100 dagers åpent kjøp. Medlemskapet ditt er helt digitalt – praktisk og kortløst!

Les mer
Medlem av Trygg E-Handel
RÅD OG TILBEHØR TIL HJEMMEELEKTRONIKK© Copyright 2024 Kjell & Company
Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Det kan gjøre at ikke alt fungerer eller ser ut som det skal.